– Dette hadde vi ikke fått uten praksis i India
De kjenner på følelsen av å stå enda sterkere rustet til arbeidslivet, samtidig som de har med seg det lille ekstra i bagasjen, sosionom- og barnevernsstudentene ved Høgskulen i Volda som har hatt praksis i India.
Sosialt arbeid-studenter fra Høgskulen i Volda på besøk hos en lokal familie i India under praksisoppholdet sitt.
De kjenner på følelsen av å stå enda sterkere rustet til arbeidslivet, samtidig som de har med seg det lille ekstra i bagasjen, sosionom- og barnevernsstudentene ved Høgskulen i Volda som har hatt praksis i India.
– Forhåpentligvis tar vi med oss en større forståelse av hvordan minoritetsgrupper i Norge kan ha det, dette blir særs viktig dersom noen av oss får jobb i for eksempel flyktning- og barneverntjenesten. I tillegg har vi opparbeidet oss litt mer erfaring med kommunikasjon og det å prøve å gjøre oss forstått til tross for språkbarrierer.
Dette forteller Darina Assembayeva, Anna Halsnes, Mona Sandvik og Eline Helgøy Wingaard som har vært i kystbyen Mangalore sør-vest i India og hatt praksis. De to førstnevnte studerer til å bli sosionom, og jobbet ved Link-integrated rehabilitation centre for addicts, et senter for rusavhengige som skal bli rusfrie. Mona og Eline skal bli barnevernspedagoger, de var i praksis hos Chetana-child development centre, en skole og et dagtilbud for barn med fysisk og psykisk utviklingshemming.
Bli med videre og hør om deres helt spesielle erfaringer i møte med utsatte mennesker, men også hvordan de har brukt fritida si i eksotiske India.
Fire måneder i Afrika, Asia eller Europa
Men først, hvorfor dra til India for å ha praksis?
– Vi ville ha praksis i utlandet fordi vi ønsket ekstra utfordringer, og å se hvordan sosialt arbeid utførtes i en annen kulturell kontekst. Grunnen til at vi valgte India var for å oppnå en størst mulig kontrast til Norge, og for å tilegne oss mer kunnskap om et land vi hadde lite kunnskap om fra før. Vi så også på dette som en gylden mulighet til å få reise og utforske landet, svarer firkløveret.
De er inne i det tredje og siste året av utdanninga si. I om lag fire måneder fra sent i august og fram til månedsskiftet november/desember gjennomførte de praksisperioden sin i India. Både de som studerer Sosialt arbeid, sosionom og Sosialt arbeid, barnevernspedagog ved Høgskulen i Volda har en slik praksisperiode over 16 uker på høsten i det siste studieåret.
– I denne praksisen hadde vi studenter på tre veldig forskjellige steder i India; Mangalore, Goa og Jaipur. I tillegg var det studenter i Tanzania og Kenya i Afrika, og også Hellas og Irland. Alle er spennende land å ha praksis i – på hvert sitt vis. Sosialt arbeid handler mye om kontekst, og her kan studentene bestemme den litt selv når de velger praksisland- eller sted. Det bør være noe for enhver smak, synes Erlend Walseth, høgskolelektor ved Høgskulen, som underviser disse studentene og selv har reist til India for å besøke dem under praksisperioden.
Studentene kan også ha praksis i Norge. Før praksisen har studentene to uker med praksisforberedelser, etter praksis har de én uke med praksisrefleksjoner.
Testet grenser og lært mye
De fire studentene vi har snakket med som var i India, er glade for at de valgte nettopp det.
– Vi har blitt tilpasningsdyktige etter å ha jobbet i en annen kulturell kontekst enn det vi kjenner til fra før. Det å være i et miljø som opererer etter andre normer og sosiale spilleregler har gjort at vi har måttet plukke opp disse og prøve å tilpasse oss deretter. Vi er blitt litt mer bevisste på egne fordommer, blitt flinkere på å kommunisere og ta i bruk non-verbal kommunikasjon i større grad – og vi har fått erfart hvordan det er å være en minoritet i et nytt samfunn og utfordringer som følger med dette, forteller studentene.
Høgskolelektor Walseth liker refleksjonene studentene hans kommer med.
– Vi ser at de får muligheter til å utvikle seg, men også en del som kan frustrere dem. De kan bli «språkløse» og må gå via andre som kan språket. Da er både kroppsspråket og det non-verbale språket særdeles viktig, det er erfaringer studentene som er i India og Afrika ofte får i rikt monn. Dette er god læring, som de absolutt kan få bruk for hjemme i Norge også, slår Walseth fast.
Darina, Anna, Mona og Eline fikk lære mye om den indiske kulturen og hvordan sosialt arbeid blir utført der. Skillet mellom de profesjonelle og klientene, som er tydeligere i India enn i Norge, var noe de fikk erfare.
– Vi har også fått testet våre egne grenser når det kommer til både intimsone, tidsforståelse, matvaner, kulturelle forskjeller og evne til å tilpasse oss en ny hverdag. Det har vært veldig lærerikt å ha praksisperioden vår i India, synes de.
- Sosionom- og barnevernspedagogstudenter fra Volda har ikke bare mulighet til praksis i utlandet i det tredje året av bachelorgradutdanninga. I høstsemesteret det andre året kan studentene dra på utveksling og velge mellom Augsburg University (USA), Luther College (USA), Champlain College (USA), Hawaii Pacific University (USA) og The American College of Greece (Hellas). Les mer om utveksling ved Høgskulen i Volda.
Innholdsrike praksisdager
Walseth har selv bodd i India i nesten tre år tidligere og vet mye om hva han sender studentene sine til. De blir møtt et av et samfunn som er mer multikulturelt enn hjemme i Norge.
– Barnevernet i Norge har blitt kritisert for at de ikke møter innvandrerforeldre på en god nok måte, etter praksisen i India kan studentene stå bedre rustet i slike situasjoner i arbeidslivet, mener Walseth.
Ved senteret for rusavhengige hvor Darina og Anna jobbet var det faste rutiner hver dag.
– Vi var med på husmøte, undervisningstimer, veiledningstimer og aktiviteter hver dag. Vi arrangerte aktiviteter hver mandag, ellers observerte vi og skapte relasjoner med klientene, forteller Darina og Anna.
Hos Mona og Eline på dagtilbudet og skolen for barn med psykisk- og fysisk utviklingshemming var det ulike arbeidsoppgaver å ta tak i.
– Der får elevene tilbud om alt fra fysioterapi, språkterapi, undervisning, og de får servert varm lunsj hver dag. Til tross for at språk til tider var et hinder, følte vi at vi fikk gode relasjoner til både elevene og kollegaene, sier Mona og Eline.
India-eventyr på fritida
De fire India-farerne kjente ikke hverandre veldig godt fra før, men ble i kløpet av praksisperioden gode venner. De bodde sammen i en liten leilighet, i det de selv omtaler som et «superkoselig nabolag». De bodde ganske sentralt i Mangalore, 200 meter fra busstoppet med busser som skysset dem til praksisplassene.
Selv om praksisen tydelig har gitt dem opplevelser som vil være nyttige i arbeidslivet og som er god mat for CV-ene deres, har de fire månedene i India også bydd på andre opplevelser enn de rent faglige.
– Livet utenfor praksis var veldig gøy. Vi fikk reist mye og opplevd store deler av India og den indiske kulturen. Vi reiste både nord, sør, øst, og vest i landet. I tillegg besøkte vi eller fikk besøk av andre medstudenter fra Volda som hadde praksis andre steder i India opptil flere ganger.
Den indiske gjestfriheten og vennligheten fikk vi oppleve, men også muligheten til å oppleve landet på både godt og vondt. Praksisoppholdet i India har virkelig vært en opplevelse, vi har fått flere gode minner for livet, lært mye om oss selv, og fått utviklet oss både faglig, men også som mennesker. Vi ble glade i de menneskene vi møtte, og flere av oss vet allerede at vi skal tilbake til India, oppsummerer Darina, Anna, Mona og Eline.
