Praksis i Tanzania: – Mer fantastisk enn det vi klarer å sette ord på

Safari, kjøp av ei høne, spennende kultur, utsøkt mat, svømming med delfiner og strålende vær – lærere og elever fra et skoleverk med helt andre forutsetninger enn hjemme. Til sammen ga det fire grunnskolelærerstudenter fra Volda en praksisperiode som har brent seg fast i hodene og hjertene deres for alltid.

I en norsktime en høstdag ved Høgskulen i Volda dukket det opp et spørsmål fra lærer Birgitte Fondevik om noen av grunnskolelærerstudentene i klassen hennes kunne tenke seg å ha praksis på en skole i Tanzania. «Ja, hvorfor ikke? Det høres spennende ut!», tenkte fire av dem.

Dette var starten på et eventyr for Helene Håheim Vike, Celina Kühn Gjerald, Valentina Viktoria Brandal og Katrine Hammer Gaustad som du nå skal få høre mer om.

• Les mer om bli lærer i Volda her (Pssst! Husk søknadsfrist 15. april)

En helt annen skole

Landsbyen Himo under foten av Afrikas høyeste fjell – Kilimanjaro – i Tanzania, sørøst i Afrika var målet for studentene da de gikk om bord i flyet på Vigra. Her ventet barneskolen Bethel School med om lag 600 elever.

– Vi fikk høre litt om skolen og se noen bilder på forhånd, men visste jo ikke helt hva vi gikk til, forteller studentene og ser litt spørrende på hverandre.

En haug med sakser, farget papir og annet skolemateriell de tok med seg hjemmefra skulle vise seg å bli svært verdifullt. Selv om skolen er ansett for å ha god standard i Tanzania, er de på et helt annet utstyrsnivå når vi kommer til teknologi, men også langt enklere ting.

– Saksene vi hadde med gjorde at de nå har et klassesett av det. Det hadde de ikke fra før. Og å klippe, lime og lage noe med fargede ark virket til å være en ny opplevelse for barna, sier Katrine.

Nettbrett, PC-er og digitale tavler eller spesialrom for ulike fag, slik som studentene er vant med å ha under praksis i skolen hjemme i Norge, måtte de bare glemme. Nylig har skolen fått lærebøker, slik at de er greit dekket med det, etter økonomisk støtte fra blant annet Norge.

– Lærerne der nede brukte tavla veldig mye og var flinke på det. Der hadde vi noe å lære, forklarer Celina.

– Ja, og det at vi ikke kunne bruke en PC for å finne hjelp til undervisningsopplegg eller be elevene om å finne fram nettbrettet for å fylle den siste tida av en time, gjorde at vi måtte tenke kreativt, skyter Valentina inn.

• Les også: Lærarstudentane i Volda tok over ein barneskule ei heil veke

Lærte bort noe helt nytt

Bethel School er godt ansett i skolesystemet i hjemlandet, og om lag 80 prosent av elevene har foreldre som er i stand til å betale skolepenger. Resten er barn uten foreldre eller som kommer fra familier som ikke har råd til skolepenger. De siste får støtte av skolen og deres støttespillere igjen.

Studentene fra Volda var et varmt velkomment lysglimt i skolehverdagen deres. 

– Vi opplevde at læringa var mer lik som den var i Norge tidligere. Det var mye pugging og repetisjon. Elevene var flinke til å huske ting fra tavla og reprodusere det. Men det var ikke mye rom for å skape slik undervisningsopplegget deres var, forklarer Helene.

– Vi prøvde å bringe mer skaping og kreativ læring inn i klasserommene deres. Det gjorde vi blant annet gjennom gruppearbeid, som elevene ikke var vant til, men som de syntes var gøy. Også lærerne var svært interessert i hvordan vi la opp til gruppearbeid, forteller firkløveret.

De opplevde skolen i Tanzania som «lite individualisert» – lærerne ser ikke den enkelte elevs behov på den måten en gjør i Norge, ifølge studentene.

– Det var ikke alle lærerne som kunne navnene til elevene sine. Og elevene var ikke vant til å svare på åpne spørsmål som ikke hadde ett enkelt svar som de hadde lært fra tavla.

– Vi kunne stille spørsmål som: «Hva vil DU bli når du blir stor?» eller «Hva er favorittmaten DIN?». I starten rekte ingen opp hånda fordi spørsmålene ikke hadde noe fasitsvar. Men etter hvert mykna det opp og elevene svarte i vei. Lærerne fortalte også at de hadde fått en oppvåkning når de så oss undervise.

Fikk ansvar – lærte mye

Helene og Celina underviste to tredjeklasser med 30 elever i hver klasse, mens Valentina og Katrine hadde sin undervisning i to femteklasser med 40 elever i hver klasse. De delte timene mellom seg og byttet på å være lærer og lærerassistent.

– Det var ingen problem å holde kontrollen i klasserommet. Elevene var veldig lydhøre. Så de at vi trengte mer kritt, løp de for å hente det, mistet vi noe på bakken så plukket de det opp for oss. Det var tydelig at det er en annen kultur der enn vi er vant til i Norge, forklarer studentene. 

Praksisen deres varte i tre uker. Hver dag hadde de mellom fire og seks timer med undervisning. 

– Undervisninga foregikk på engelsk – det gikk helt fint, selv om vi måtte lære hverandres aksenter å kjenne de første dagene, smiler Valentina.

I praksisperiodene er det vanlig at studentene har lærere med seg i klasserommet som observerer undervisningen og kan gi støtte. Slik var det også til dels i Tanzania, men studentene opplevde også å være alene som lærer i klasserommet.

– Lærerne der stolte på oss og det var ikke alltid de var inne i timene. Det var deilig å få den friheten – vi fikk prøve oss på ekte som lærere. Helt alene, sier Helene.

– Jeg tror nesten vi lærte mer av denne praksisen enn de vi har hatt i Norge. Vi fikk mer ansvar og kunne prøve ut mer, følger Celina opp.

Underveis i oppholdet i Tanzania fikk studentene besøk av Birgitte Fondevik og Randi Myklebust, som begge underviser i grunnskolelærerutdanninga ved Høgskulen i Volda. De ga tilbakemeldinger og fulgte opp hvordan studentene hadde det, og ble med på noe av det som skjedde utenom arbeidsdagen også.

Det var gjennom Fondevik at muligheten for praksis i Tanzania åpnet seg.

– Gjennom Lars Erling Hovlid fra Ulsteinvik ble jeg kjent med ekteparet Mamkwe som driver skolen i 2017. Hjemme på Høgskulen i Volda undersøkte jeg mulighetene for å få til praksis der, og i 2023 ble det altså mulig, forteller en godt fornøyd Fondevik.

Kokkekurs, nydelig mat og høy standard

Som nevnt var Bethel School en skole med gode fasiliteter i Tanzania sin målestokk. Slik var det også i gjestehuset hvor studentene fikk bo. 

– Det var av høy standard, også etter norske forhold. Vi hadde hvert vårt rom og eget bad, forteller studentene.

Gjestehuset er sammen med skolen og en gård like i nærheten eid og drevet av ekteparet Neema og Godbless Mamkwe. De tok svært godt vare på Volda-besøket sitt.

– Det var nydelig mat vi fikk servert der, og vi kunne ønske oss hva vi ville ha. Kokkene lagde også et matlagingskurs for oss. Skikkelig spennende, sier jentene nærmest i kor.

– Og så hadde vi privatsjåfør som kjørte oss rundt dit vi ville. I tillegg var også huset, og området rundt det, gjerdet inne og bevoktet. Vi følte oss aldri utrygge mens vi var der.

Safari, hønekjøp og rørende sang

Med privatsjåfør, en ny og spennende kultur og deilig varme ble det mye å utforske når skoledagen var over.

– Vi besøkte noen nydelige fossefall ikke så langt unna der vi bodde, så var vi i en by og utforsket litt der, vi dro også til en nasjonalpark under Kilimanjaro. Til alt slikt var vi så heldige å bli kjørt uten å betale noe ekstra.

Studentene fikk også oppleve en safari de aldri vil glemme. Den måtte de betale for selv, men ekteparet hadde kontakter som gjorde at de fikk det til en godt rabattert pris.

– Vi kom tett på løve, elefant, nesehorn, flodhest, gnu, ja, sikkert flere dyr som vi glemmer nå. Det var en helt fantastisk opplevelse, forteller studentene.

– Og så må vi ikke glemme kirkebesøk og markedet, sier en engasjert Celina når vi først er i gang med hva de fikk være med på.

Det er tydelig at minneboken oppe i hodene deres er fylt av gode opplevelser etter turen. Vi lar dem fortsette:

– Vi besøkte en kirke hvor Celina fremførte en sang på nydelig vis. Det var skikkelig fint, og vi så det rørte de som var i kirka, sier Helene.

– Ja, også på det markedet etter kirka. Der var det alt mulig rart, og Katrine endte opp med å kjøpe ei høne, humrer Valentina.

– Det var skikkelig gøy. Litt impulsivt og kult. Da har jeg kjøpt ei høne i livet mitt også. Senere ga jeg den bort til noen som trengte den, forteller Katrine.

Og for å fullføre hva ettermiddagene, kveldene og helgene kunne bringe:

– Noen dager lekte vi med barna fra skolen etter at vi var ferdig på jobb. Det ble de veldig glade for, samtidig som de ga oss mye, smiler kvartetten.

Og etter alt dette var det kanskje ikke så rart at:

– Vi la oss klokka ni, halv ti om kveldene. Da hadde vi fått opplevd så mye at vi var klare for det.

Ei uke i paradis

Etter tre uker i praksis og noen uforglemmelige dager sammen med elever og lærere de ble glade i, vinket studentene farvel til landsbyen Himo.

En liten flytur unna ventet ferieparadiset Zanazibar i samme land. En ukes tid der var med på å toppe opplevelsen av Tanzania for Helene, Celina, Valentina og Katrine.

– Det er sånn at en nesten ikke tror det selv med azurblått hav over alt, kjempefine strender og god mat og drikke. Et paradis rett og slett, forklarer gjengen.

De fikk oppleve mye på kort tid: svømming med delfiner, snorkling, riding, seiltur med innlagt grottebesøk og besøke en utrydningstruet apeart i en skog i nærheten av der de bodde.

– Vi bodde ikke i det mest turistifiserte området og fikk omgås lokalbefolkninga en del. Det var kjekt. Vi kunne sikkert vært der i flere måneder, sier Celina, mens hun drar ordentlig på smilebåndet.

Det ble med én uke. Og etter en måned med deres første møte med Afrika og Tanzania ventet hjemturen.

– Vi har fått økt forståelse for en annen kultur og lært mye. Vi har vokst både personlig og som fremtidige lærere – en slik tur gjør noe med deg, sier de sammen.

På flyet til Norge satt studentene og tenkte på hvordan de skulle fortelle til folk hjemme om alt de hadde fått vært med på.

– Det ble vanskelig. Det var mer fantastisk enn det vi klarer å sette ord på.