Abstracts og papers

Ledere: Terje Colbjørnsen

Digitaliseringen av medieuttrykk fortsetter å reise en rekke medievitenskaplige problemstillinger av både humanistisk og samfunnsvitenskapelig art. Gruppa er åpen for et mangfold av faglige perspektiver og ulike tema, knyttet for eksempel til teknologiske, estetiske, brukerrelaterte, bransjerelaterte og regulatoriske aspekter ved digitale medier.

Ledere: Espen Sørmo Strømme & Birgit Røe Mathisen

Journalistikkforskningen er i vekst. Den tar for seg journalistikk både som samfunnsfenomen, som profesjon/yrke og som tekst. Forskningsfeltet er bredt, og metodene er mangfoldige. Arbeidsgruppa ønsker velkommen paper som handler om journalistikk. Det kan handle om journalistikk som praksis og utøvelse, journalistisk innhold, journalistikkens samfunnsrolle, journalistikkens rammevilkår, journalistikk og teknologisk endring og hvordan journalistikken og nyhetsmediene forholder seg til publikum. Vi ønsker velkommen både teoretiske og empirisk baserte paper.

Ledere: John Magnus Ragnhildson Dahl  & Luise Salte

Gruppen er interessert i hvordan mennesker bruker medier, og hva medier gjør med mennesker. Vi tar imot teoretiske og bidrag som analyserer og diskuterer bruk av nye og gamle medier, resepsjon av medietekster, bruk av enkeltmedier eller mediebruk på tvers av plattformer, og mediebruk i ulike sosiale, kulturelle, politiske og teknologiske kontekster. Vi er opptatt av hvordan mediebruk henger sammen med identitet, demokrati, kjønn, klasse og globalisering.

Publikums og brukernes roller er i stadig endring, og dette henger sammen med omfattende teknologiske, økonomiske og samfunnsmessige forandringer. Nye forskningsspørsmål aktualiseres samtidig som en rekke spørsmål vedrørende tradisjonell mediebruk er ubesvarte. Dette skaper et stort behov for begrepsavklaringer, metodediskusjoner og teoriutvikling. Vi er interesserte i kvantitative og kvalitative tilnærminger, og i å kombinere mediebruksforskning med perspektiver hentet fra for eksempel tekstanalyser, retorikk, produksjonsstudier eller historiske studier, samt tverrfaglige studier. Gruppen er teoretisk bredt orientert og ønsker velkommen perspektiver fra ulike teoritradisjoner fra samfunnsvitenskap og humaniora, inkludert sosiologisk teori, politisk teori og sosialteori, samt ulike disiplinspesifikke teorier knyttet til medieforskning.

Leder: Øystein Pedersen Dahlen

I denne gruppen vil tema og problemstillinger knyttet til utviklingen og utformingen av medier, medieinstitusjoner og medieuttrykk og estetikk i en historisk sammenheng bli presentert og drøftet. Det inviteres til presentasjoner av mediehistorieteori og ulike mediehistoriske perspektiver. Presentasjonene kan omhandle ulike uttrykksformers utvikling, mediehistoriske linjer og tendenser. Mediehistoriske tema eller «cases» fra ulike tidsrom forbundet med ulike medier kan danne fokuseringspunkter.

Ledere: Hilde Arntsen & Kenneth Andresen

Internasjonale og globale mediestudier er hovedfokus i denne gruppen. Vi tar imot teoretiske og  bidrag som kritisk diskuterer aspekter ved globalisering og medieutvikling internasjonalt på ulike nivå og med ulike tilnærminger. Komparative studier er velkomne. Felles for bidragene vil være å undersøke og forstå endringsprosesser og utfordringer i spenningsfeltet mellom globale forutsetninger og lokale forhold.  Dette åpner for komparative perspektiver og diskusjoner en ikke ellers vil kunne få i grupper der norsk/nordisk empiri og perspektiver dominerer. 

Ledere: Jens Barland & Mona Solvoll

Arbeidsgruppen er et møtested for forskere som undersøker mediene som kreative, økonomiske, teknologiske og kulturelle institusjoner. Gruppen er åpen for forskere som arbeider med spørsmål knyttet til medienes organisering og ledelse, medienes økonomi, mediepolitikk og medieproduksjon, med fokus på mediebedrifter, mediemarkeder og medieinstitusjoner, så vel som regulering. Gruppen er åpen for et mangfold av metoder og teoretiske perspektiver.

Ledere: Endre Eidså Larsen & Anders Lysne

Film er en av våre viktigste kilder til erfaring, refleksjon og underholdning. Bevegelige bilder er med på å forme vårt syn på verden, og derfor er det verdt å spørre om hvordan vi kan forstå dem, hva de uttrykker og hvordan de har blitt formet. Gruppen tolker filmbegrepet på en bred måte, og ønsker papers velkomne som drøfter bevegelige bilder fra alle mulige synsvinkler – analyser av verk (film, dataspill, fjernsyn m.m.), estetisk eller tematisk, så vel som historiske perspektiver og teoretiske diskusjoner. Papers om produksjon, distribusjon og publikum er også velkomne.

Ledere: Nina Vestberg  & Sara Brinch

Arbeidsgruppa visuell kultur samler forskere som interesserer seg for bildets plass i kulturen. Visualitet, synets historie og blikkets betydning er blant stikkordene som finnes igjen i problemstillinger denne gruppa tar opp. Visuell kultur og visuelle studier utgjør en tverrvitenskapelig møteplass for forskning som berører både kunst- og mediefeltet. Forskningen er rettet mot fortidige praksiser så vel som samtidens uttrykk, og spørsmål om hva bilder gjør og hva bilder er, står sentralt. Papers som sendes inn til arbeidsgruppen kan presentere empiriske studier, kritiske analyser eller diskusjoner av teoretiske problemstillinger.

Ledere: Håvard Vibeto & Adam Palmquist

Gruppen fokuserer på digitale og andre spill og er åpen for bidrag fra ulike ståsteder – spillanalyse og -kritikk, spillkultur, spillerfaringer og -praksiser, spilldesign, eller spillindustri for å nevne noen. Dermed har denne gruppa et tydelig tverrfaglig tilsnitt som reflekterer mangfoldigheten i akademiske tilganger til forskjellige former og bruk av spill og lek.

Dataspill har i dag blitt en ganske naturlig del av de flestes hverdag. Spill kan dermed ansees som sentrale kulturuttrykk med godt fotfeste i ‘populærkulturen’ men som i økende grad også viser kunstneriske og didaktiske ambisjoner og potensialer. Spill og spillelementer brukes til underholdning, refleksjon, undervisning, i politisk kommunikasjon, i arbeidshverdagen m.fl.. Denne økende bruken av spill i hverdagen krever kritiske refleksjoner over og analyser av disse kulturuttrykk både for å kunne bidra til en videre utvikling og modning av mediet og til en bedre forståelse av dens mange virkemåter og potensielle effekter.

Ledere: Erik Knudsen & Karoline Ihlebæk

Politisk kommunikasjon inkluderer forskning som befinner seg i dreiningspunktet mellom politikk og kommunikasjon. Arbeidsgruppa inviterer teoretiske,  og metodiske bidrag som belyser hvorfor og hvordan visse temaer og aktører kommuniserer for å få gjennomslag i offentligheten. Temaer som demokrati, makt, offentlighet, agendasetting, dagsorden, kunnskap, atferd, tolkningsrammer, misinformasjon/desinformasjon, tillit, polarisering, retorikk, politiske valg, marginalisering, teknologi, plattformer og kunstig intelligens, er sentrale dimensjoner for arbeidsgruppa.

Ledere: Elisabeth Staksrud og Niamh Ni Bhroin

Denne gruppen er for deg som forsker på medier og hvordan disse brukes, reguleres, forstås, designes og påvirkes av, med og for barn og unge.  
Problemstillinger som omhandler barn og unges mediebruk, ulike former for risiko og muligheter ved mediebruk, barns digitale rettigheter samt medienes effekter på barn og unge, vil være særlig relevante for denne gruppen.  
Området forstås vidt og favner alle medier og ulike disipliner, teorier og metoder. Gruppens fokus er på å fremme multidisiplinære perspektiver på forskning som har barn og unge som utgangspunkt, og både samfunnsfaglige og humanistiske perspektiver er velkomne.