Slakt av høgskolerangering
Den 9. februar presenterte ukebrevet Mandagmorgen en rangering av landets høgskoler som skulle vise kvalitetsforskjeller mellom høgskolene. Høgskulen i Volda havnet på 12. plass av i alt 23 skoler som var med i undersøkelsen. Undersøkelsen skapte stor debatt, og flere stilte umiddelbart spørsmålstegn med bakgrunnsinformasjonen som var lagt til grunn.
Til forvirring
Den største studentorganisasjonen i Norge, Studentenes Landsforbund, har vedtatt en resolusjon som tar sterk avstand fra undersøkelsen. De mener at undersøkelsen har så store feil at den i større grad er til forvirring enn til opplysning.
Leder i StL, Anne Marte Klubbenes, sier at hun synes det er positivt med rangeringer av høgskolene, men at undersøkelsene da må være av en høy kvalitet. – Det er synd at en undersøkelse av en slik tvilsom kvalitet skal komme på trykk, sier Klubbenes.
Merkelige tolkninger
Det Studentenes Landsforbund reagerer sterkest på med rangeringen, er hvordan Mandagmorgen har vektlagt de ulike kriteriene i undersøkelsen. For eksempel er antall utenlandsstudenter på skolen vektet høyere enn faglig kvalitet.
- Forskning er ikke engang med som kriterium i undersøkelsen, forteller StL-lederen.
Mandagmorgen har også forsøkt å måle effektiviteten på høgskolene. Dette har de gjort ved å se på hvor mange elever det er per lærer. Jo flere elever det er pr. lærer, desto mer effektivt og bedre uttelling i undersøkelsen. Et annet kriterium Mandagmorgen har tatt med, er andel kvinnelige lærere på skolen. De har imidlertid ikke sett på dette i et likestillingsperspektiv, ved at en jevn fordeling mellom kjønnene gir god uttelling. Men de skolene som bare har kvinnelige lærere kommer best ut i undersøkelsen.
Strykprosent og studiepoengsproduksjon er de kriteriene som blir vektet høyest i undersøkelsen, med inntil tre poeng hver. Dette mener Klubbenes er å dobbeltstraffe de skolene med høy strykprosent. (For som hun sier:)
- De skolene som har høy strykprosent vil også nødvendigvis ha en lavere studiepoengsproduksjon. Hun legger også til at det heller ikke er tatt hensyn til antall deltidstudenter i beregningen av studiepoengsproduksjon.
StiV reagerer
Det er ikke bare på det nasjonale planet at det reageres sterkt på undersøkelsen. Leder i Studenttinget i Volda, Ingelill Lanto, sier at hun synes undersøkelsen er meget kritikkverdig. Hun forteller også at det er gamle tall fra år 2002 som er lagt til grunn i undersøkelsen. Hun stiller seg for øvrig bak all kritikk som har kommet fra StL sin side.
Realfag straffes
Svela har i likhet med mange andre forsøkt å komme i kontakt med Mandagmorgen for en kommentar, men ikke lykkes. En av de få som har greid å komme i kontakt med Mandagmorgen er fagansvarlig ved Studentparlamentet i Ålesund, Sigmund Lund. Han forteller at Mandagmorgen går god for tallene og mener undersøkelsen har blitt gjennomført på en god måte. Lund stiller seg meget kritisk til undersøkelsen, og finner enn rekke svakheter med den. Han fremhever at kriteriene som er lagt til grunn i stor grad slår dårlig ut for høgskoler med mye realfag.
- På realfag er det ofte høy strykprosent og et høyere innslag av mannlige lærere, sier han.
Lund stiller også spørsmålstegn med at det ikke er brukt et skikkelig statistikkprogram i bearbeidingen av tallene. Han forteller at det er Microsoft Excel som er brukt, og at dette er et uegnet og vanskelig program å bruke til statistiske beregninger.
Rektor kritiserer
Gunnar Stave, rektor ved Høgskolen i Volda støtter kritikken som er satt frem mot undersøkelsen. Han retter et spesielt kritisk søkelys mot de ulike kriteriene og vektingen av disse i undersøkelsen. Stave presiserer i likhet med Lanto, at tallmaterialet som er brukt ikke er av nyere dato. På spørsmål om han tror denne undersøkelsen vil ha betydning for søkningen til Høgskolen i Volda, sier Stave at han ikke tror det. Dette fordi Volda plasserte seg helt midt på treet i rangeringen.
– For de høgskolene som kom på topp og bunn vil nok muligens dette være en problemstilling, sier rektor Gunnar Stave.
John Kaspersen for Svela.
