Åpen gjesteforelesning med professor Bernt Hagtvet

2023-04-19T10:00:00 - 2023-04-19T15:00:00

Professor i statsvitenskap Bernt Hagtvet holder åpne forelesninger ved Høgskulen i Volda 19.april

Onsdag 19.april inviterer Forskergruppa Mediene og det internasjonale samfunnet, og Forskergruppa Kulturmøte til to åpne forelesinger ved professor emeritus Bernt Hagtvet.

Tid: 19. april, 10-12, og 13-15.

Sted: BK 159. Vesle auditorium

Om professor Bernt Hagtvet

Bernt Hagtvet er en norsk statsviter, skribent, debattant og professor emeritus i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Han er ekspert på ekstreme politiske bevegelser, demokrati- og menneskerettsstudier samt folkemordsstudier. Han har blitt beskrevet som «Norges fremste ekspert på totalitære regimer og tankegods i det 20. århundret".

Forelesning 1, 10-12: Lenin, Oktoberrevolusjonen og den russiske borgerkrigen 1917 - 21 i lys av krigen i Ukraina.

Sammendrag:

Den russiske revolusjonen i oktober 1917 - som var et statskupp mer enn en revolusjon, revolusjonen kom senere - hører åpenbart til det 20 århundres viktigste begivenheter. Et interessant spørsmål vi kan stille er: Finnes det noen forbindelsespunkter mellom oktober 1917 og dagens russiske invasjon av Ukraina? Med sitt storverk om den russiske borgerkrigen, utgitt på norsk i høst, har den britiske historikeren Antony Beevor forsøkt å forme et perspektiv på russisk historie og politikk fram til vår tid. Med utgangspunkt i dette verket, og med særlig vekt på Beevors analyse av Lenins rolle, vil Hagtvet søke å gi en samlet fremstilling av russisk historie fram til dagens invasjon. Hovedspørsmålet er: Har Russland noen gang tilhørt Europa?

Forelesning 2, 13-15: Århundrets mest fatale politiske feilslutning. Maktovergivelsen til Adolf Hitler og det første tyske demokratiets kollaps, 30.januar 1933. Et 90 årsminne.

Sammendrag:

For 90 år siden ble verden satt mot en kurs, den andre verdenskrigen, katastrofen som skulle koste 66 millioner mennesker livet. Hvem ga Hitler makten? Hva håpet de å oppnå? Hvorfor undervurderte de så enorm den politiske kraften som lå i nazismen? Kunne tilintetgjøringen av Weimar-demokratiet ha vært unngått? Hva er de fremste forklaringene i dag som kan kaste lys over dette europeiske nullpunktet? Hva er det å lære i dag når demokratiet igjen er under press?

 

Velkommen til alle!

På vegne av forskergruppene, Rolf Werenskjold og Åsmund Svendsen

Del på