Publikasjonar i Speed-prosjektet
Aske, J. & Holmen, S.E (2017). Å stave korrekt: pedantisk pirk eller uttrykk for nasjonal danning? Staveutfordringar til elevar på 8. og 10. trinn. I: Hamre, P. & Fondevik, B. (red.) Norsk som reiskaps- og danningsfag. Det Norske Samlaget ISBN 9788252194104. s.150-172.
Bachmann, K. & Skrove, G. K. (2015). Hva med gråsoneelevene? I: Haug, P. (red.). Elev- og lærarrolla. Vilkår for læring (s. 85-111). Oslo: Samlaget.
Bachmann, K., Haug, P. & Nordahl, T. (2016). Kvalitet i opplæringen for elever med utviklingshemming. Notat 2/2016. Høgskulen i Volda og Møreforsking Volda.
Engen T.O. (2014). Tilpasset opplæring i superdiversiteten. I: Westrheim, K. & Tolo, A. (red.). Kompetanse for mangfold. En kritisk diskusjon om utdanningens rolle og skolens utfordringer i det flerkulturelle Norge (s. 56-95). Bergen: Fagbokforlaget.
Engen, T.O. (2015). Tospråklig eller enspråklig opplæring? Har kritikken fra Melby-Lervåg og Lervåg svekket det forskningsmessige grunnlaget for en flerkulturell pedagogikk? I: I. M. Lindboe, G. T. Randen, T.-A. Skrefsrud & S. Østberg (red.), Refleksjon og relevans – språklig og kulturelt mangfold i lærerutdanningene. Vallset: Oplandske Bokforlag.
Faldet, A-C & Lekhal, R. (2016). Voldelige jenters opplevelse av skolen som arena for læring og sosialt samspill. I: Spesialpedagogikk 03/2016 (s. 51-64). http://www.spesialpedagogikk.no/Fagtidsskrift/Spesialpedagogikk/Arkiv/201025/05200913/
Festøy, A.R.F. (2018). "Lærar-elevrelasjonen og elevengasjementet si rolle i spesialundervisninga for elevar på 1. - 4.steg". I Spesialpedagogikk 04/2018 (s. 53-66).
Haug, P. (2014). Er inkludering i skulen gjennomførleg? I: Germeten, S. (red.). De utenfor. Forskning om spesialpedagogikk og spesialundervisning (s. 15-38). Bergen: Fagbokforlaget.
Haug, P. (2014). The practices of dealing with children with special needs in school: a Norwegian perspective. I: Emotional and Behavioural Difficulties. 3/19/2014 (s. 296-310). http://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/13632752.2014.883788
Haug, P. (2014). Empirical shortcomings? A comment on Kerstin Göransson and Claes Nilholm, ‘Conceptual diversities and empirical shortcomings - a critical analysis of research on inclusive education’. I: European Journal of Special Needs Education. 3/29/2014 (s. 283-285). http://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/08856257.2014.933548
Haug, P. (2014). Kompetanse for spesialundervisning. I: Bedre skole. 3/2014 (s. 81-83). https://www.utdanningsforbundet.no/upload/Tidsskrifter/Bedre%20Skole/BS_3_2014/BS-0314-WEB_Haug.pdf
Haug, P. (2014). Spesialundervisning i praksis. I: Paideia. 8/2014 (s. 31-42). http://utdanningsforskning.no/artikler/spesialundervisning-i-praksis/
Haug, P. (2015). Spesialundervisning og ordinær opplæring. Nordisk tidsskrift for pedagogikk og kritikk, [S.l.], v. 1, dec. 2015. ISSN 2387-5739. http://pedagogikkogkritikk.no/index.php/ntpk/article/view/121
Haug, P. (2016). Forsking for spesialundervisning. I R. S. Hausstätter og S. M. Reindal (red.), Spesialpedagogikk: fagidentitet og samfunnsnytte (s. 23-36). Oslo: Cappelen Damm Akademisk.
Haug, P. (2016). Ein likverdig skule i framtida? Om dei som strevar i skulen. Nordisk tidsskrift for pedagogikk og kritikk, vol. 2 (s. 64-77). https://pedagogikkogkritikk.no/index.php/ntpk/article/view/273/1349
Haug, P. (2017). Kva spesialundervisning handlar om. I Paideia 14/2017 (s. 20-31).
Haug, P. og Nordahl, T. (2016). Hvad virker i specialundervisningen? I J. Christiansen, B. Degn Mårtensson og T. B. Pedersen (red.). Specialpædagogik i læreruddannelsen (s. 185-201). København: Hans Reitzels forlag.
Haug, P. (2017). Spesialundervisning, læringsmiljø og inkludering. FoU i praksis. 10 (1), (s. 41-62).
Haug, P. (red.) (2017). Spesialundervisning. Innhald og funksjon. Oslo: Samlaget.
Haustatter, R. & Nordahl, T. (2013): Spesialundervisningens stabiliserende rolle i grunnopplæringen. I: Karseth, B, Møller, J. & Aasen, P. (red): Reformtakter. Om fornyelse og stabilitet i grunnopplæringen. Oslo: Universitetsforlaget.
Herlofsen, C. (2014). Spesialundervisningens tiltakskjede - lokal praksis sett i forhold til regelverk og retningslinjer. En kvalitativ dokumentanalyse av elevsaker. Doctoral theisis. UiA.
Holmen, S.E (2017). Staveutfordringer på mellomtrinnet. I: Haug, P. (red.) Spesialundervisning - Innhald og funksjon. Det Norske Samlaget ISBN 9788252194111. s. 190-213.
Knudsmoen, H. Forfang, H. & Nordahl, T. (2015). Med rom for alle: Kvalitetssikring av spesialundervisning i Lillehammerskolen. Spesialpedagogikk, 3/2015 (s. 4–15).
Lekhal, R. (2017). Does special education predict students' math and language skills? I: European Journal of Special Needs Education. http://www.tandfonline.com/eprint/Gt437xVHf34qAc6ggbGT/full
Mølstrer, T. & Nes, K. (2018). To What Extent Does Information and Communication Technology Suppeort Inclusion in Education of Students with Learning Difficulties? Universal Journal og Educational Research, 6, 598-612. http://www.hrpub.org/download/20180330/UJER3-19510856.pdf
Mølster, T. (2016). What about ICT for students with reading and writing difficulties? [Vitenskapelig artikkel]. EDULEARN16 proceedings, 1859-1867 ISBN: 978-84-608-8860-4
Mølster, T. & Nes, K. (2015). Information and communication technology in special education: to what extent doesICT support learning and participation for pupils seen to have special educational needs? ATEE Annual Conference 2014 - Transitions in teacher education and professional identities Proceedings. Published 2015, Braga ISBN: 9789081563987. http://repositorium.sdum.uminho.pt/handle/1822/36281
Nes, K. (2013). Norsk skole anno 2013: Økende ekskludering under dekke av inkludering? Paideia 5/2013 (s. 40-51).
Nes, K . (2014). The Professional Knowledge of Inclusive Special Educators. I: The SAGE Handbook of Special Education. Los Angeles, London, New Dehli, Singapore, Washington DC: Sage Publications 2014 (s. 859-872).
Nes, K. (2016). Inclusive Education and Exclusionary Practices in Norwegian Schools. I: Dovigo, F. (Red). Special Educational Needs and Inclusive Practices. An International Perspective. Rotterdam: Sense Publishers. (s. 63-78).
Nes, K. (2018). Missing Recognition? Inclusive Education and Language Minority Students in Norwegian Schools. I: Norwegian perspectives on education and cultural diversity. Cambridge Scholars Publishing 2018 ISBN 9781527505872. (s. 83-102).
Nes, K., Demo, H. og Ianes, D. (2017). Inclusion at risk? Push- and pull-out phenomena in inclusive school systems: the Italian and Norwegian experiences. I: International Journal of Inclusive Education. http://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/13603116.2017.1362045?scroll=top&needAccess=true
Nes, K. og Nordahl, T. (2015): En inkluderende skole for elever med minoritetsspråklig bakgrunn? I Dobson, S., Kulbrandstad, L.A., Sand, S. og Skrefsrud, T.-A. (red.):Dobbeltkvalifisering. Perspektiver på kultur, utdanning og identitet (s. 151-172). Bergen: Fagbokforlaget.
Nordahl, T. & Synnevåg, A-K. (2014). Sosial, faglig og opplevd inklusjon. I: Tidsskrift for evaluering av praksis. 15/2014 (s. 66-74).
Nordahl, T. (2014): Eget barn som en del av fellesskapet. Om tilpasset opplæring og samarbeid mellom hjem og skole. I: Bunting, M. (red): Tilpasset opplæring - i forskning og praksis (S. 123-135). Oslo: Cappelen Damm Akademisk.
Opsal, H. og Tonheim, O.H.M. (2018). Students with low reading abilities and word problems in mathematics. I E. Norén, H. Palmér og A. Cooke (Red.), Papers of NORMA17 - The Eighth Nordic Conference on Mathematics Education, NORMA 17 (s. 149-157). Göteborg, Sweden: SMDF, Swedish Society for Research in Mathematics Education.
Topphol, A. K. (2018). A correlation study of mathematics proficiency VS reading and spelling proficiency. I E. Norén, H. Palmér og A. Cooke (Red.), Papers of NORMA17 - The Eighth Nordic Conference on Mathematics Education, NORMA 17 (s. 139–147). Göteborg, Sweden: SMDF, Swedish Society for Research in Mathematics Education.
Masteroppgåver med empiri frå Speed-materialet
Ellevsøy, L. (2016). Motivasjon for læring i matematikk. En kvantitativ analyse av sammenhengen mellom motivasjon og prestasjon i faget. Masteroppgåve. Høgskulen i Volda.
Holen, L. T. (2014). I kva grad svarar elevar som har spesialundervisning annleis på spørsmål om motivasjon og sjølvoppfatning enn dei elevane som strevar, men ikkje har spesialundervisning? Masteroppgåve. Høgskulen i Volda
Holmelid, R. B. (2016). Har elevar som får spesialundervisning en annen grad av opplevd inkludering enn andre elever? Masteroppgåve. Høgskulen i Volda.
Jordet, D. T. (2014). Sosial mobilitet i skolen. Hvilke sammenhenger er det mellom foresattes utdanning og elevenes sosiale deltakelse i det faglige og sosiale fellesskapet? Hvordan kan læreren motvirke sosial reproduksjon gjennom sin kontakt med elev og foresatte?Masteroppgave. Høgskolen i Hedmark.
Knai B. E. (2014). Atferdsproblemer i skolen. En sammenlikning av elever med atferdsproblemer og øvrige elevers sosiale kompetanse og trivsel i skolen. Masteroppgave. Høgskolen i Hedmark.
Lillebø, S. S. (2015). Ein kvantitativ studie av elevar si leseforståing og lesemotivasjon, og norsklærar so modellering av lesestrategiar. Masteroppgåve. Høgskulen i Volda.
Lone, I. (2016). Problemåtferd og sosiale dugleikar i skolen. Ei samanlikning av elevar som viser åtferdsutfordringar og elevar utan vanskar si problemåtferd og sosiale dugleikar. Masteroppgåve. Høgskulen i Volda
Myhre H. (2014). «Alle barn har en gnist i seg. Alt vi trenger er å tenne den». IKT som hjelpemiddel for dyslektikere. Masteroppgave. Høgskolen i Hedmark.