Speed-prosjektet

The function of special education, Speed-prosjektet

Bakgrunn

Interessa for å studere spesialundervisninga har sin bakgrunn i det faktum at opp mot ein tredel av elevane i skulen synest ikkje å passe inn der. Det blir tydeleg i fråfallet i vidaregåande, men det finst indikasjonar at eit stort tal elevar tidleg i skulekarrieren viser teikn som signaliserer at dei strevar.

I følgje opplæringslova § 5.1 skal elevar som ikkje har tilfredsstillande utbyte av den ordinære opplæringa få tilbod om spesialundervisning. Dei nyaste studiane tyder på at den faglege definisjonen av spesialundervisning er uklar, og varierer mykje. Det tyder at kva som skil spesialundervisning frå ordinær opplæring er uklart.

Rekrutteringa til spesialundervisning varierer enormt, frå skular der ingen får slik opplæring til skular der rundt 20 prosent av elevane får det. Det er store variasjonar mellom kjønn og når det gjeld kva grunnlaget tildelinga av spesialundervisning er. Dei som har tydelege diagnosar får lettare slik opplæring enn andre.

Det er lite kunnskap om kva som går føre seg i spesialundervisninga, og korleis elevane faktisk arbeider når det er slik opplæring. Det er også lite kunnskap om undervisninga av elevane som får spesialundervisning i dei delane av skuledagen då dei tek del i den ordinære opplæringa.

Organiseringa av spesialundervisning varierer mykje. Mest utbreidd er at denne opplæringa skjer i smågrupper eller individuelt (gjeld 75 prosent av alle som får spesialundervisning). Samstundes er det ei målsetting at skulen skal vere inkluderande, noko det er stor tilslutnad til.

Utbytet av spesialundervisninga er også omstridt, og den varierer truleg mykje.

Metode

Vi skal gjennomføre ei omfattande kartlegging med ei stor gruppe elevar på 5., 6., 8. og 9. klassesteg. Undersøkinga skjer klassevis der både dei som får og ikkje får spesialundervisning er informantar. I tillegg skal kontaktlærar, dei andre lærarane på skulane som deltek og føresette delta i undersøkinga. Metoden er nettbaserte spørjeskjema. Dei er utvikla av forskarane. Firmaet Conexus og skulane står ansvarlege for sjølve gjennomføringa av datainnsamlinga. I kartlegginga knytt til faga norsk og matematikk vert det utarbeidd eigne kartleggingsskjema.

Etter den første kartlegginga skal vi observere undervisning av dei same elevane både i ordinær opplæring og i spesialundervisning. Det vil i denne perioden også verte gjennomført semistrukturerte intervju med elevar, foreldre og lærarar om spesialundervisninga.

Til slutt skal vi gjenta den første kartlegginga. Målet er å samanlikne resultata frå dei to kartleggingane (som vert gjort med 1 års mellomrom), og relatere resultata til observasjonane og intervjua.