Semestre
BVP152 Oppvekst, migrasjon og marginalisering
Pensum går fram av eiga pensumliste for emnet.
Bestått arbeidskrav på BVP151
Emnet handlar om strukturelle maktforhold og prosessar i samfunnet som gjeld klasse, kjønn, migrasjon og ulike minoritetsposisjonar. Risikoen for marginalisering og diskriminering av utsette barn, unge og familiar er særleg sentralt i emnet.
Emnet består av tre modular:
I den første modulen vil studenten lære om synet på barn, barndom og familieliv i eit historisk perspektiv og få ei forståing for korleis dette er i stadig endring. Det sentrale i denne modulen er barn unge og familiar i utsette situasjonar, kva som kjenneteiknar desse, og kva konsekvensar desse situasjonane har for barn og unge. Forebyggande arbeid for å motverke marginalisering og sosial eksklusjon på arenaer der barn og unge ferdast, vil bli tematisert. I den samanhengen er det sentralt å få kunnskap om korleis ein kan fremje sosial inkludering og deltaking gjennom miljøarbeid.
Den andre modulen i emnet er eit praksisstudium, der studenten skal delta i fire vekers praksis på arenaer der barn og unge ferdast. Det kan vere miljøarbeid i barnehage, skule og fritidsordningar, og oppsøkande ungdomsarbeid. I praksisperioden skal studenten bli betre kjend med kvardagen til barn og fagfolk, og deira utfordringar. Ved å samhandle observere, notere, analysere og reflektere rundt opplevingar og erfaringar frå praksis, skal studenten bli kjend med fagfolk sin arbeidskvardag og utvikle kompetanse i samhandling med barn og unge. Sentrale arbeidsmåtar er kartlegging av behov og planlegging av samtalar og aktivitetar. Studenten sin sjølvrefleksjon rundt eigne reaksjonar, følelsar og tankar før, under og etter praksis, er sentralt.
I den tredje modulen skal studenten tileigne seg kunnskap om migrasjon og flukt som fenomen og prosessar, og om marginalisering og diskriminering som innvandrarar og flyktningar kan oppleve. Studenten vil også lære om andre minoritetar i samfunnet, og om risiko for diskriminering blant urfolk, nasjonale minoritetar og ulike former for seksuell orientering og funksjonsnedsetting. Det vert lagt vekt på forståing for korleis kultur og makt verkar i relasjonar, og kva som kjenneteiknar makt- og kultursensitiv praksis.
Marginalisering og diskriminering på bakgrunn av kjønn og klasse vert tematisert som eit gjennomgåande perspektiv. Utvikling av kunnskap om korleis marginaliserings –og diskrimineringsmekanismar i samfunnet verkar, og korleis kunnskapen kan verke inn på eigne haldningar og yrkesutøving, er sentralt i emnet.
I samsvar med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket, har studenten følgjande læringsutbytte etter fullført emne:
Studenten skal ha kunnskap om:
- marginaliserings- og diskrimineringsprosessar relaterte til m.a. sosial klasse, kjønn, migrasjon, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsetting, seksuell orientering, kjønnsuttrykk, kjønnsidentitet og alder
- ulike former for familieliv, og korleis synet på barn og familie har vore, og er, i endring
- barns oppvekst i eit familieperspektiv, og om sosialisering, samspel, meistring og utviklingsstøttande omsorg, og om årsaker til og uttrykk for omsorgssvikt, vald og overgrep
- at leik og aktivitetar i kvardagen og i miljøarbeid på arenaer der barn og unge ferdast er viktig
- samanhengar mellom helse, utdanning, arbeid, sosioøkonomiske faktorar, og om utsette barn, unge og familiar sine levekår
- ulike perspektiv på deltaking, og om å oppdatere sin kunnskap om barn, unge og foreldre sine erfaringar med deltaking på arenaer der barn ferdast
- sosialpedagogisk og forebyggande arbeid på digitale og fysiske arenaer, der barn og unge ferdast, med særleg vekt på å fremme sosial inkludering og deltaking
- profesjonsetikk og vitskapsteoretiske spørsmål om korleis kunnskap vert utvikla og forstått
- kultur - og maktsensitivitet i sosialt arbeid
- urfolk, etniske minoritetar og flyktningar sine livssituasjonar og rettar
Studenten kan:
- ha forståing for familieliv og synet på barn og unge som i kontinuerleg endring, og identifisere samanhengen mellom eigne erfaringar og denne forståinga
- identifisere faktorar som bidreg til marginalisering og omsorgssvikt
- utføre forebyggande arbeid på arenaer der barn og unge ferdast, og identifisere behov for å involvere andre tenester
- anvende kunnskap frå barn, unge og foreldre som del av grunnlaget for å sikre deltaking og medverknad
- reflektere over, analysere og beskrive eigne erfaringar, følelsar og tankar i samband med praksis
- bruke fagomgrep og teoriar til å drøfte fenomen som er sentrale i barnevernsfagleg arbeid, og nytte faglitteratur i skriftlege og munnlege framstillingar
- bruke erfaringar og kunnskap til å byggje relasjonar, samarbeide og kommunisere på måtar som fremmar inklusjon, deltaking og medverknad
- anvende fagleg kunnskap om sosial ulikskap og kulturelt mangfald til å utøve makt - og kultursensitiv tilnærming i tenesteutøvinga
- anvende erfaringar og fagleg kunnskap, og reflektere kritisk over eigen og tenesta sin praksis, og justere praksis under rettleiing
Studenten:
- har innsikt i forhold som bidreg til sosial ulikskap og diskriminering, og kan fremme sosial rettferd, ikkje - diskriminerande praksis og eit inkluderande samfunn i lag med menneske i utsette posisjonar
- kan samarbeide om og sette i verk forebyggande arbeid i lag med barn og unge på deira arenaer, for å fremme deltaking og inkludering
- kan analysere, dokumentere og formidle faglege vurderingar, munnleg og skriftleg
- kjenner til menneske sine ulike utgangspunkt, sårbarheit, verdiar og levemåte
- reflekterer over etiske utfordringar i profesjonsutøving, og handlar på ein etisk forsvarleg måte i møte med andre
- har innsikt i eiga forforståing, haldningar og verdiar og betydninga av relasjonskompetanse i barnevernsfagleg arbeid
- kan reflektere over korleis strukturelle forhold påverkar yrkesutøvinga
I emnet vert det tatt i bruk varierte arbeidsformer, som praksis, problembasert læring i grupper, skriftlege og praktiske arbeidskrav, førelesing og seminar. Det vert lagt opp til seminarbaserte undervisnings- og læringsformer, der studentane skal utvikle analytiske ferdigheiter gjennom analyse av fagtekst og praksisnære kasus, og få øving i å samarbeide om skriftleg og praktisk arbeid. I praksis skal studentane, gjennom ferdigheitstrening, utvikle innsikt i yrkesfeltet og seg sjølv som yrkesutøvar. Dei skal lære om observasjon som metode, og analysere og beskrive samhandling og samarbeid i praksisfeltet for å realisere læringsutbytta.
For utfyllande informasjon om praksis; sjå "Retningsliner for klientretta praksisstudium ved utdanningane Bachelor i sosialt arbeid sosionom og Bachelor i sosialt arbeid barnevernspedagog ved Høgskulen i Volda": https://www.hivolda.no/sites/default/files/documents/Retningsliner%20for%20klientretta%20praksis%2028.02.2020.pdf
Arbeidskrav:
- Individuelt refleksjonsnotat etter praksis
- Credo; intervju av medstudent, og fagleg refleksjonssamtale med rettleiar
- Praksisgjennomføring, jf Retningsliner for klientretta praksisstudium
Arbeidskrava må vere gjennomførte og godkjende innan fristen, for å kunne gå opp til eksamen.
Obligatorisk deltakingsplikt:
1. Seminar om oppgåveskriving
2. Kasus- og artikkelanalyse med deltaking på seminar
På desse to seminara må studenten ha eit samla frammøte på 80 prosent, jf. Forskrift om opptak, studium og eksamen ved Høgskulen i Volda § 4-6, 2. ledd.
- Sosialt arbeid, barnevernspedagog - bachelor
| Vurderingsform | Gruppering | Varighet | Karakterskala | Andel | Kommentar | Hjelpemidler | Omfang |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
Oppgave | Individuell | 1 Semester | A-F, der A er best og E er siste ståkarakter | Eksamensspråk: norsk eller engelsk | 3500 ord |