Barnevernsfagleg arbeid er eit samansett kunnskapsfelt, og består som regel av arbeid med samansette problem i samansette system. Det stiller krav til profesjonsutøvaren, barnevernspedagogen, sin analytiske kompetanse – evne til å sjå, forstå og handtere det samansette – på både saksnivå, kunnskapsnivå og systemnivå. I mange tilfelle trengst det fleire tiltak på fleire livsområde og til ulike tidspunkt. I ein del familiar og hos mange barn og unge kjem det samansette til uttrykk i mellom anna rus- og psykiske helseproblem.

I den første delen av emnet vil studentane få meir kunnskap om psykiske helseproblem, forklaringsmodellar og ulike forståingar av korleis psykiske vanskar kan utvikle seg. Samtidige rus- og psykiske lidingar, og samanhengen mellom desse, vil også bli tematisert. Vidare vil studentane lære om handtering av slike problem i psykisk helsearbeid, der ein legg vekt på samanhengane mellom val av forståingsmåte og fagleg tilnærming/intervensjon. Det vert lagt vekt på kunnskapsbasert praksis og studentane si innsikt i dei forståingane og prinsippa som ulike kunnskapsbaserte tiltak byggjer på. Vidare skal emnet gje studentane eit grunnlag for å kunne setje seg inn i og vurdere tiltak og kunnskapsbidrag på feltet i framtida.  

Tema psykisk helse og rus vil også bli problematisert innanfor ein familiekontekst, med spesielt fokus på korleis foreldre sine vanskar kan påverke barn sin oppvekst og utvikling.

I den andre delen av emnet vil ein fokusere på korleis det samansette kjem til uttrykk i barnevernet, som i seg sjølv er eit samansett system. Dette kan vere ein arena med mange dilemma og konfliktar – mellom menneske, fag, interesser, profesjonsutøvarar og system. I barnevernet er det få evidensbaserte metodar som vert brukte, og arbeid både gjennom og utan desse føreset bruk av skjønn. Difor må barnevernspedagogar kunne reflektere kritisk over eigen og tenesta sin praksis, finne handlingsrom i dei eksisterande rammene, og kjenne igjen situasjonar der profesjonsutøvar og/eller tenesta kjem til kort.