Semestre

DJM302 Undersøkende journalistikk

Emnekode: 
DJM302
Varighet: 
1 semester
Studiepoeng: 
15
Studienivå: 
Master
Undervisningssemester: 
2015 Haust
Emnenavn på engelsk: 
Investigative Journalism
Emnenavn på bokmål: 
Undersøkende journalistikk
Eksamenssemester: 
2015 Haust
Undervisningsspråk: 
Norsk
Krav til forkunnskapar

Ingen

Om emnet

Emnet skal bidra til økt kvalitet i journalistisk produksjon der studentene skal oppnå solid kompetanse og en anvendt, refleksiv kunnskap om den journalistiske arbeidsprosessen. Viktige element i emnet er utvikling av idéer og hypoteser, metodiske valg og systematikk i egen research. Andre viktige områder er valg og bruk av ulike typer kilder og kildemateriale, etiske dilemmaer og kildekritisk analyse knyttet til ulike former for journalistiske undersøkelser og metodevalg. Journalistikkens kunnskapsformer vil i teori og praksis bli relatert til vitenskapelige kunnskapsformer, særlig kvalitativ og til dels kvantitativ samfunnsvitenskapelig metode.

Læringsutbytte

Standardtekst

Kunnskapar

Etter fullført emne skal studenten ha tilegnet seg følgende:

  • ha en bred oversikt og dyp innsikt i journalistisk metode
  • ha god analytisk kunnskap om etikk, kildekritikk og rekonstruksjon i den journalistiske arbeidsprosessen
  • ha god kjennskap til mediekritiske innvendinger mot metoder og etiske/kildekritiske valg som kan bli praktisert innenfor rammen av ”journalistisk undersøkelse og produksjon”.
Ferdigheiter

Etter fullført emne skal studenten ha tilegnet seg følgende:

  • kunne bruke metoder, teknikker og strategier for å finne ideer, nyheter eller saker som til dels er skjult, til dels vanskelig tilgjengelig eller ”oversett” i dagens mediebilde
  • kunne utvikle, planlegge og gjennomføre egne prosjekter ved bruk av intervju, observasjon og skriftelig kildemateriale
  • finne, forstå og bruke statistikk på en adekvat måte
  • kunne bruke offentlighetsloven og andre lover og regler, som gir innsynsrett og tilgang til sentrale skriftlige kilder
  • kunne produsere dokumentarer/reportasjer og lage skiftlige, analytiske metoderapporter knyttet til disse
Generell kompetanse

Etter fullført emne skal studenten ha tilegnet seg følgende:

  • ha solid kompetanse og en anvendt, refleksiv kunnskap om den journalistiske arbeidsprosessen: Utvikling av idé og hypoteser, metodiske valg og systematikk i egen research
  • være i stand til å bidra i samfunnsdebatten og arbeide for økt kvalitet i journalistisk produksjon
Praktisk organisering og arbeidsmåtar

Undervisningen skjer i form av forelesninger/seminarer og workshops, eventuelt organisert som konsentrerte samlinger. Undervisningen vil integrere journalistisk teori, analyse og praksis. Det blir lagt vekt på at studentene arbeider selvstendig med kursets faglige problemstillinger, knyttet til både egne prosjekter og et felles undervisningsopplegg.

Vilkår for å framstille seg til eksamen

Arbeidskrav: Studenten skal jobbe med ett større eller 2-3 mindre journalistiske prosjekter med frister for
 a) idé og plan senest to uker etter emnets start (Gjennom denne godkjenningen blir omfanget av hver enkelt students eksamensarbeid avklart). 
 b) levere inn tre rapporter om eget prosjektarbeid i perioden (minimum 1500 ord pr. rapport)

Sensorordning

Standardtekst

Evaluering og kvalitetssikring

Emnet blir evaluert i samsvar med HVO sitt kvalitetssikringssystem.

Minimumstal: 
5
Maksimumstal: 
30
Emnet inngår i følgande studieprogram
VurderingsformGrupperingVarighetKarakterskalaAndelKommentarHjelpemidlerOmfang
Mappeeksamen
Individuell
A-F, der A er best og E er siste ståkarakter
Endelig vurdering i emnet er mappeeksamen med to element og muntlig eksamen.

Mappa skal inneholde
a) Et fullført journalistisk eksamensprosjekt (ett større eller 2-3 mindre journalistiske produkt).
b) En metodeoppgave på 4-5000 ord der arbeidet skal presenteres og der sentrale metodiske, etiske og kildekritiske dilemmaer og valg skal analyseres. Refleksjonen skal knyttes til pensumtekster.

Ved karaktersetting vektes eksamensprosjekt og metodeoppgave likt. Karakteren blir gjort kjent for studentene før muntlig eksamen. Muntlig eksamen brukes som justering. Det blir gitt en samlet karakter.