Emnet gjev ei grundig innføring i kunnskapsdanning og metodeforståing innafor humaniora og samfunnsvitskap, så vel som sentrale etiske sider ved vitskapleg arbeid på dei fagområda.

Den vitskapsteoretiske delen har som mål å utvikle kandidaten si forståing av og sjølvstende i høve til sentrale epistemologiske retningar i humaniora og samfunnsvitskap. Det vert særleg lagt vekt på hermeneutikk, positivisme og konstruktivisme.

I delen om metodologi vert det lagt særleg vekt på å utvikle kandidaten si forståing av og sjølvstende i høve til ulike metodar, korleis dei står i forhold til kvarandre og korleis dei heng saman med dei vitskapsteoretiske posisjonane.

Målet med den tredje delen er å utvikle kandidaten sin etiske refleksjon kring eige avhandlingsarbeid og eiga forskarrolle, samt dei etiske utfordringane som ligg implisitt i ulike vitskapsteorietiske posisjonar. Her vil ein diskutere etiske utfordringar ein møter når ein forskar på andre menneske (inkludert sårbare grupper og personar utan samtykkekompetanse), kva betydning og etiske konsekvensar kunnskapsdanning har for samfunnet, forpliktinga til å formidle forskingsresultat og betydninga av kritisk forsking.

I undervisninga vert det lagt vekt på eksempel frå aktuelle forskingsprosjekt innafor fagområdet til programmet og korleis dei relaterer seg til vitskapsteoretiske, metodiske og etiske problemstillingar.