Emnet gir en fordypning både i rettsforholdene mellom de styrende statsorganer og om de grunnleggende rettigheter og plikter som borgerne i det norske samfunn har.

Bakgrunnen for emnet er at staten Norge er et demokrati med en grunnlov vedtatt i 1814, og den er en av de eldste gjeldende grunnlover i verden. Selv om den er endret flere ganger (den største endringen siden vedtakelsen var i 2014), består grunnprinsippene fast. Den bygger på at statsstyret er delt på tre likeverdige statsmakter med en lovgivende, en utøvende og en dømmende makt. Emnet vil da ha fokus på rollene til de ulike statsmaktene (hvem som gjør hva og hvordan), og i praksis vi det være disse reglene som ofte danner bakgrunnen for problemstillinger som er oppe i den offentlige debatt.

I praksis viser dette seg ved at stortinget, som er sammensatt av representanter valgt i allmenne valg, treffer vedtak om både lover og om bruken av offentlige midler (statsbudsjettet) samt fastsetter størrelsen på skatter og avgifter. Men det utøver også kontroll med den utøvende makt, dvs. regjeringen med sine departementer og underliggende etater. I ytterste fall kan stortinget avsette regjeringen (uttrykke mistillit). Men regjeringen er den øverste leder av en stor statsforvaltning. I noen tilfeller kan regjeringen, formelt sett kongen, etter grunnloven selv treffe vedtak, men ellers har den en rett til å fremme forslag til vedtak overfor stortinget og som stortinget må ta stilling til. På den måten påvirker den Stortinget, men graden av påvirkning vil kunne variere ut fra sammensetning av Stortinget. Dette er et samspill mellom Stortinget og regjering, og emnet dekker de rettslige sider av dette samspillet.

Domstolene har til oppgave å anvende rettsregler i de konkrete saker og er selvstendige i forhold til stortinget og regjeringen. De kan derfor ikke instrueres av stortinget eller regjeringen. I tillegg er det akseptert at domstolene på nærmere vilkår kan sette til side en lovregel som stortinget har vedtatt på ordinær måte hvis domstolene mener at lovregelen er i strid med grunnloven. Derved har domstolene en kontrollfunksjon overfor stortinget, og denne funksjonen er også en del av det norske demokrati.

Studiet vil egne seg for personer som arbeider, eller tar sikte på å arbeide, i offentlig forvaltning. Emnet egner seg også for personer i privat sektor som har behov for kunnskaper om de konstitusjonelle rammene for offentlig myndighetsutøvelse. Studiet vil også egne seg for personer som vil ha mer kunnskap om det norske demokrati.