Emnet tek for seg spørsmål knytte til kulturelle særpreg og identitetar og til diskusjonen kring nasjonale særdrag i vestlege land i nyare tid.

Studiet skal medverke til å utvikle kandidatane si forståing av kulturmøte som eit tverrfagleg forskingsfelt, auka den realhistoriske kompetansen med omsyn til utviklinga av nasjonalismen i europeisk og norsk samanheng og styrke evna til å analysere kva funksjon og verdi kulturmøte har hatt i denne samanhengen. Målet er i tillegg å gje kandidatane teoretisk og realhistorisk innsikt som kan kome til nytte i kulturmøta i dagens globaliserte samfunn, der behovet for kunnskap innan fagfeltet og evna til dialog er tydeleg til stades.

Emnet vil saman med dei andre emna innan mastergradsstudiet i kulturmøte bidra til kompetanse innan eit breitt spektrum av arbeidslivet – internasjonalt arbeid, arbeid i organisasjonar og politiske parti, forskings- og utgreiingsarbeid, i skuleverket, i kyrkja, i arbeid innan media og informasjon, offentleg og privat forvaltning, i ABM-sektoren og kultursektoren elles.

Tre faglege hovudperspektiv gjer seg gjeldande:

(1) eit (idé-)historisk, med fokus på framveksten av den europeiske nasjonalitetstanken (’nasjonalismen’) i nyare tid,

(2) eit (allmenn-)historisk for å kunna granska ulike sider av det norske nasjonsbyggingsprosjektet, og

(3) eit kultursosiologisk og –analytisk for å kunna diskutera tradisjonelle nasjonale, kulturelle og religiøse identitetsfaktorar i lys av globaliseringskreftene i dag.

Emnet er inndelt i tre deler:

Del 1: Nasjon, kulturell identitet og kulturelle grenser:

I dette delemnet skal spørsmål omkring grunnlaget for den moderne vestlege nasjonalstaten, “nasjonalismen”, studerast frå ulike synsvinklar. I eit idéhistorisk perspektiv skal det leggjast særleg vekt på dei oppfatningane som gjorde seg gjeldande i den tyske romantikken, og på korleis desse har lagt grunnlaget for seinare oppfatningar om kulturell identitet og for nasjonalkjensle og nasjonalisme. Frå allmennhistorisk synsstad skal særleg kyrkjene og religionen si rolle i utvikling av nasjonalt og kulturelt særpreg studerast. Aktuelle spørsmål kring nasjonale kulturskilnader og det vestlege kulturfellesskapet skal tematiserast på ulik vis.

• Kulturomgrep og kulturanalyse
• Nasjonalismens idéhistoriske røter
• Folk, kyrkje og land. Religion som nasjonal og etnisk identitetsfaktor i nyare tid
• Europeiske nasjonalitetar og vestleg felleskultur

Del 2: Nasjonsbyggingsprosjektet.

Framveksten av “det norske”I dette delemnet skal ulike sider av “det norske” i etnisk-nasjonal meining studerast. Det skal arbeidast særleg med korleis nasjonalkjensla fekk både religiøse og kulturelle uttrykk. Samstundes skal forholdet mellom storsamfunn og minoritetar, mellom sentrum og periferi, og mellom rikskultur og motkulturar granskast. Ulike sider av den norske nasjonsbygginga skal studerast i eit komparativt perspektiv - i forhold til andre nordiske land, t.d. når det gjeld kristendommen og kyrkja si rolle, dei politiske venstrerørslene, norsk egalitet og arbeidarrørsla sin plass i dette biletet.

• Folkeopplysning og rasjonalisme
• Arven etter Strøm, Aarflot og Aasen; andre føresetnader for periferiens nasjonsbyggarar.
• Institusjonsbygging: skular og folkerørsler· Norske identitetar. Majoritet, minoritet og motkulturar.
• Demokrati, folkesuverenitet og Venstrepolitikk
• Komparativt perspektiv på religiøse tradisjonar og nasjonsbygging i Norden

Del 3: Det nasjonale, det fleirkulturelle og det globale

I dette delemnet skal hovudvekta leggjast på nyare kulturteoretiske og -analytiske perspektiv, der spørsmål omkring det fleirkulturelle samfunnet, det religiøse og livssynsmessige mangfaldet og globaliseringstendensane skal diskuterast. Det skal særleg setjast eit fokus på moderne massemedia si rolle i samband med desse spørsmåla.

• Migrasjon og kulturmøte. Integrasjon eller assimilasjon? Religionsmøte i dag.
• Dialog, synkretisme eller fundamentalisme?
• “Den globale landsbyen”. Kulturell identitet og global mediakultur