Midtausten er nemninga på ein geografisk vagt definert region med felles kulturell referanseramme. Kjerneområdet omfattar beltet av land frå Egypt i vest til Persiabukta i aust med landa på Den arabiske halvøya og Iran. Emnet er delt i fire delar: Frå det vidare midtaust-området i del 1 og 2 blir fokuset avgrensa til Palestina i del 3 og vidare spissa inn mot Jerusalem by i del 4:

Introduksjon 

Kulturell og religiøs bakgrunn I dette delemnet skal det gjevast ei innføring i den kulturelle og religiøse bakgrunnen i regionen, med vekt både på det som er felles og på det som skaper motsetnader.

• Territorielle, etniske og kulturelle forhold.
• Jødedom, kristendom og islam og nokre andre religiøse samfunn i regionen.

Midtausten

I dette delemnet skal politisk og kulturell utvikling i regionen studerast, med tyngdepunkt i perioden 1800-2000. Det vil bli lagt vekt på ”interne” forhold som arabiske - og andre - statsdanningar på 1900-talet og på politisk islam. Dessutan tar emnet føre seg ”eksterne” forhold som konsekvensane av europeisk imperialisme og kolonialisme.

• Historiske, geografiske og ideologiske haldepunkt frå ca 1800 fram til den første verdskrigen: Det osmanske riket, den vestlege misjonen, den arabiske brorskapen.
• Imperialisme, stormakter og supermakter 1914-2000: Midtaustens strategiske posisjon og stormaktenes rolle.
• Statsdanningar i regionen frå første verdskrig til i dag: Styre, indre opposisjon, innbyrdes forhold, forholdet til stormaktene/verdssamfunnet, økonomiske og sosiale forhold.
• Arabisk identitet. Samlande og splittande faktorar: Språk, kultur og religion, historie og territorium, minoritetar.
• Pan-arabisme: Religiøs og sekulær pan-arabisme, politisk islam.

Palestina

Dette delemnet handlar om Palestina dei siste 100 – 150 åra, med særleg vekt på tida før 1948. Emnet fokuserer først og fremst på dei politiske konfliktane som knyter seg til opprettinga av staten Israel. Men også det sterke religiøse og etniske innslaget i dette konfliktstoffet skal granskast. Både sionisme, og palestinsk og arabisk nasjonalisme skal studerast nærare.

• Palestina i den siste fasen av det osmanske riket. Jødisk innvandring.
• Jødedom og sionisme. Forholdet mellom det nasjonalistiske, sosialistiske og kolonialistiske i sionismen.
• Palestina under mandatperioden: Storbritannias interesser, Balfour-deklarasjonen, jødisk sionisme vs. palestinsk/arabisk nasjonalisme.
• Staten Israel: Bakgrunn og utvikling, konfliktar, krigar og terrorisme, Israel som regional stormakt, indre motsetnader, israelsk identitet.
• Palestinsk nasjonalisme: 1948 og nederlaget for palestinsk nasjonalisme, PLO og reorganiseringa av den nasjonale rørsla, sjølvstyre og spørsmålet om ein palestinsk stat. 

”Kampen om Jerusalem”

I dette delemnet står byen Jerusalem i sentrum for interessa; byen som felles-topos for alle dei tre religionane, som religiøst symbol og omstridd geografisk område.

• Jerusalems historie Byens religiøse og politiske rolle gjennom tidene.
• Omstridde og symbolske stader: Tempelet, klagemuren og al Aqsa-moskéen, Oljeberget, den heilage grava og Golgata.