Emnet tar for seg fenomenet religionskrig gjennom historien, med søkelys på Europa og Midtøsten fra ca. 1000 til Første verdenskrig. Det undersøker også selve begrepet «religionskrig», når kan man egentlig bruke dette på væpnet konflikt? Hvilke faktorer må være på plass? Hvor mye har religion egentlig betydd for slike kriger, har det vært den sentrale beveggrunnen eller kun et påskudd eller rettferdiggjøring?

Tema er både «egentlige» religionskriger, det vil si kriger mellom parter med ulik religion, hvor religion er blitt gitt en eksplisitt begrunnelse for konflikten, og det vi kan kalle konfesjonelle kriger, mellom ulike retninger eller sekter innen en religion. Emnet tematiserer også hvordan disse spørsmålene er blitt drøftet av forskere og historikere gjennomen tidene, i tillegg til å vise hvordan religionskriger er blitt omtalt og brukt som fenomen av aktører i ettertid.  Som del av emnet skal studenter kunne sammenligne både konflikter og trosretningene fra ulike perioder og områder.

Emnet tar for seg en lang periode, nær 1000 år og både i Europa og Midtøsten. Det ser på religionskriger mellom Kristendommen og Islam i disse områdene, mens også på væpnede konflikter mellom statlige aktører innad i disse religionene. Religionskrig undersøkes både som samtidige fenomener og som et historisk begrep og kategori, til dels skapt i ettertiden.

Emnet er delt opp i fem deler

• 1: Teorier om religionskrig
• 2: Korstogene - Midtøsten, Baltikum og Iberia 1095-1525
• 3: Religionskriger i Europa 1450-1700
• 4: Religionskriger i Midtøsten 1450-1800
• 5: Første verdenskrig