Semestre

MAT159 Modellering og anvendingar

Emnekode: 
MAT159
Varighet: 
1 semester
Studiepoeng: 
5
Studienivå: 
Bachelor (grunnivå)
Undervisningssemester: 
2027 Vår
Eksamenssemester: 
2027 Vår
Undervisningsspråk: 
Norsk
Krav til forkunnskapar

Ingen

Om emnet

Matematisk modellering inneber å gå mellom den verkelege verda og matematikk, i begge retningar. Dette betyr å skildre fenomen frå den verkelege verda ved å velje eller passande matematiske modellar, men også å tolke og validere resultat av modellen. Matematisk modellering er ein viktig kompetanse for elevar i alle aldersgrupper å lære. Ein viktig grunn til dette er modellering si viktige rolle i å støtte forståing av matematisk innhald. Det kan også skape motivasjon hos elevar. Modellering er også viktig i eit læringsperspektiv; det ligg godt til rette for individuell elevtilpassing og inkludering i dette temaområdet. Temaet vert analysert teoretisk og gjennom praktisk øving.

Læringsutbytte

I samsvar med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket har studenten følgjande læringsutbytte etter fullført emne:

Kunnskapar

Studenten skal ha

  • teoretisk og praktisk kunnskap om matematisk modellering brukt som verktøy for å løyse praktiske problemstillingar
  • kunnskap om modellering som ein del av læringsprosessar i matematikk
  • kunnskap om bruk av modellering i matematikkfaget
  • kunnskap om ulike modelleringssyklusar.
Ferdigheiter

Studenten skal kunne

  • konstruere, tolke og vurdere enkle matematiske modellar i samband med praktiske problemstillingar
  • bruke modelleringssyklusar til å evaluere eigen og elevar si modellering
  • ta i bruk modellering i undervisning i grunnskulen på ein måte som er fagleg grunngitt.
Generell kompetanse

Studenten skal kunne

  • dokumentere og evaluere arbeid med modellering i skulen
  • ta aktiv del i faglege og utdanningspolitiske diskusjonar knytt til modellering.
Praktisk organisering og arbeidsmåtar

Emnet har ei obligatorisk samling der arbeidsmåtane varierer mellom førelesingar, dialogbasert undervisning, gruppearbeid og seminar. Det vil bli gitt før- og etterarbeid til samlinga. I tillegg vil det vere nettundervisning og lagt til rette for at studentane kan samarbeide på nett. Kommunikasjonen mellom studentar og høgskulen utanom samlingane vil for det meste skje gjennom e-læringsverktøy.

Vilkår for å framstille seg til eksamen

Frammøtekrav:

Det er krav om 80 % frammøte til undervisninga; jf. § 6-6 i Forskrift om opptak, studium og eksamen ved Høgskulen i Volda.

Arbeidskrav:

For å kunne gå opp til eksamen i emnet må studenten ha levert og fått godkjent alle arbeidskrav innan fastsette fristar. Arbeidskrava blir spesifisert i semesterplanen.

Sensorordning
Minimumstal: 
5
Maksimumstal: 
50
Emneansvarleg: 
Kim André Stavenæs Refvik
Emnet inngår i følgande studieprogram
  • Matematikk for lærarar - vidareutdanning (deltid)
VurderingsformGrupperingVarighetKarakterskalaAndelKommentarHjelpemidlerOmfang
Mappeeksamen
Individuell
Stått eller ikkje stått
100