Semestre
MGL1-7MA2A Matematikk 2A: Utforsking, argumentasjon og bevis
Emnet er første del av Matematikk 2, den valbare påbygginga i matematikk for studentar på grunnskulelærarutdanninga for 1-7. Tema i emnet er mellom anna talteori, geometri, algebra og funksjonar.
Gjennom emnet får studentane vidareutvikle det didaktiske og faglege grunnlaget sitt for å kunne planleggje, organisere, tilpasse, gjennomføre og evaluere ulike læreprosessar i matematikk for elevar på barnesteget.
Emnet skal gi studentane auka kompetanse til å undervise i matematikk, og vere med å utvikle og forme matematikkfaget. Emnet er erfaringsbasert og forskingsbasert, og har ei tett kopling til praksisfeltet.
Innhaldet er basert på retningslinjene for Matematikk 2 i grunnskulelærarutdanninga for 1-7. Og er såleis ei fordjuping i utvalde tema frå Matematikk 1, med ei fordjuping i utforsking, argumentasjon og bevis.
I samsvar med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket har studenten følgjande læringsutbytte etter fullført emne:
Studenten
- har kunnskap om å arbeide med og undervise utforskande, i ulike typar argumentasjonsformer, matematiske bevis, problemløysing og modellering knytt til tema som talteori, algebra, geometri og funksjonar
- har kunnskap om bevisets plass i den systematiske oppbygginga av matematiske teoriar
- har inngåande undervisningskunnskap knytt til progresjonen i temaet geometri og algebra gjennom grunnskulen
- har kunnskap om begynnaropplæring med særskild vekt på geometri, funksjonar og variabelomgrepet
Studenten
- kan bruke varierte undervisningsformer forankra i teori og eiga erfaring, mellom anna matematiske samtalar
- kan bruke digitale verkty i eiga undervisning og i eige studium
- kan analysere relevant forsking og formidle eit samansett fagstoff.
Studenten
- kan initiere og leie utviklingsarbeid knytt til matematikkundervisning
- kan bruke både matematikkfaglege og -didaktiske kunnskapar og ferdigheiter på ein sjølvstendig måte
- kan vise fagleg engasjement i viktige spørsmål om skule og opplæring
Emnet legg opp til varierte arbeidsformer, mellom anna sjølvstudium, individuell rettleiing, didaktisk refleksjon, studentpresentasjonar og utforsking, problemløysing og forelesingar. Det vert kravd aktiv deltaking frå studentane, gjennom engasjement og initiativ, for å fremje eiga og medstudentar si læring.
Emnet har ei tett kopling til praksisfeltet ved at det blir arbeidd systematisk med studentane si praksiserfaring.
Studentane skal arbeide teoriforankra og systematisk med planlegging, gjennomføring og evaluering av undervisning i matematikk til dømes gjennom modellen «Mestre ambisiøs matematikkundervising» eller ved bruk av metoden «Lesson Study».
Frammøtekrav:
Obligatorisk frammøte til dei timeplanfesta aktivitetane.
Arbeidskrav:
- Eitt arbeidskrav knytt til praksiserfaringar
- Fem matematikkoppgåver
Arbeidskrava vert presiserte og tidfesta i semesterplanen.
Sensur vert gjennomført i samsvar med Forskrift om opptak, studium og eksamen ved Høgskulen i Volda, § 5-11
- Grunnskulelærarutdanning, trinn 1-7 - master (5 år)
| Vurderingsform | Gruppering | Varighet | Karakterskala | Andel | Kommentar | Hjelpemidler | Omfang |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
Munnleg eksamen | Individuell | 40 minutt | A-F, der A er best og E er siste ståkarakter |