Emnet tek føre seg tilhøvet mellom ulike kulturar og dei ulike skriftspråka, talespråka og tekstane som er med på å forme dei. Det blir lagt særleg vekt på å synleggjere kva som ligg i omgrepet «skriftkultur» og på utviklinga av ulike former for skriftkultur.

Gjennom emnet får studentane også innføring i dei sosiale følgjene som skrifta har fått i ulike utformingar og samanhengar. Emnet tek vidare opp korleis skriftbruk i og skriftleggjering av sentrale samfunnsfunksjonar heng saman med modernisering, men også korleis skrift relaterer seg til makt og korleis skrift kan skape nye kulturelle og sosiale skilje. Ein vil synleggjere korleis skriftkulturelle utviklingsprosessar kan bli prega av dominans og motstand, som i relasjonar mellom dominerande kulturar og sub- og motkulturar knytt til ulike grupper i samfunnet og til ulike medium.

Emnet er tverrvitskapleg og bygger på ulike fag og disiplinar som skriftkulturforsking, språk-, litteratur- og kulturhistorie og samfunns- og kulturvitskap. Det er såleis forankra i fag og disiplinar som sameinar humanistiske og samfunnsvitskaplege perspektiv. 

Hovudvekta blir lagt på utvikling av skriftkulturar fram til ca. 1800, sjølv om emnet også trekkjer linjer mot nyare skriftkulturell utvikling og forsking.