Valemnet SKR303 Språkvitskap og skriftkulturar tek føre seg tilhøvet mellom språksystem og skriftspråklege tekstar og mellom skriftspråk, normeringa av dei og samfunna dei er ein del av. Studentane får kunnskap om korleis forholdet mellom språksystema og tekstane som realiserer dei, kan utforskast gjennom språkvitskapleg teori. Det blir lagt vekt både på språkvitskapleg funderte analysar av tekst og diskurs og på analyse av ulike fenomen i skriftspråklege korpus. Slike korpus er sentrale grunnlag også for normering av skriftspråk. Sentrale disiplinar på emnet er språkhistorie, språksosiologi, sosiolingvistikk, språkplanlegging, bruksbasert grammatikk, diskursanalyse og korpuslingvistikk. Det er såleis forankra i disiplinar som sameinar humanistiske og samfunnsvitskaplege perspektiv. 

Tilhøvet mellom skriftspråk, normeringa av dei og samfunna og kulturane dei er ein del av, blir studert med nynorsk og engelsk skriftspråk som sentrale eksempel og utgangspunkt for komparasjon. Såleis får studentane høve til å sjå mindre brukte språk i lys av dominerande verdsspråk. Det vil bli lagt vekt på å få fram dei ulike vilkåra for framvokster av språknormer og språknormering i engelsk og nynorsk. I forlenginga av dette vil ein sjå nærmare på vilkåra for andre sub- og motkulturar knytt både til ulike grupper i samfunnet og til ulike medium. Emnet legg hovudvekta på utvikling av skriftspråk og skriftkulturar etter ca. 1800, men ser dette i samanheng med tidlegare utvikling.