Studentane skal i emnet vidareutvikle sin kompetanse innan sentrale område for sosionomar.

Studenten skal gjennom emnet byggje opp forvaltningskompetanse. Det betyr at studenten både skal få djupnekunnskap om rammevilkåra for sin praksisplass, og ta desse i bruk til å gjere gode skjønnsmessige vurderingar og ivareta rettstryggleiken til brukarane. Saman med forskings- og brukarkunnskap skal studenten dermed få erfaring med å utgreie og undersøke, vurdere, fatte og dokumentere avgjersler i samarbeid med dei som oppsøkjer hjelp. Ein naturleg del av dette er at studenten skal nytte dei digitale verktøya som er i bruk ved praksisplassen.

Samarbeids- og relasjonskompetanse er sentralt for sosionomar, og det er difor lagt vekt på at praksis skal gi erfaring med å forstå, samhandle med og rettleie brukarar og pårørande, så vel som at studentane skal kunne innhente og ta i bruk brukaren sin eigen kunnskap. Gjennom praksis skal studentane arbeide tverrprofesjonelt og utveksle faglege synspunkt og erfaringar med andre profesjonar og hjelpeinstansar til det beste for brukaren. Praksis skal også bidra med kjennskap til tverrfagleg samarbeid med andre profesjonar og hjelpeinstansar til det beste for brukaren.

Sosionomstudentane skal relatere teoretiske kunnskapar frå studiet til praktisk sosialt arbeid, der dei kan møte komplekse situasjonar som utfordrar både personleg, fagleg og etisk. Det vert difor lagt vekt på utvikling av både personleg og analytisk kompetanse. Gjennom kritisk refleksjon og analyse skal studentane sjå samanheng mellom situasjonar, rammer og arbeidsmåtar i sosialt arbeid.

Internasjonal utveksling kan bidra til utvikling av kunnskap om andre kulturar, mangfald, fattigdom og bakgrunn for migrasjon. Det blir difor lagt til rette for utlandspraksis, som kan gi studentane erfaring med å stå i minoritetsposisjonar, og gi grunnlag for utvikling av global forståing og kultursensitivitet.