Sosialfagstudenter med reisebrev fra Mangalore i India.

Mangalore befinner seg i staten Karnataka, på nordvestkysten av India. Befolkningstallet ligger nå litt i underkant av 420 000 innbyggere, så dette er som en småby å regne i indisk sammenheng. Mangalore er kjent for sin frodige natur, rike kultur og sin gode mat. Luftfuktigheten er også spesielt høy, noe frosne nordmenn har fått merke på kroppen.

I India er hindi og engelsk nasjonalspråkene, mens i selve Karnataka er det det lokale språket kannada som er mest brukt. Andre lokale språk blir også benyttet, slik som tulu, malayalam og konkani. Dersom du for eksempel ønsker å kjøpe fisk på markedet, er det tulu som gjelder.

I begynnelsen av oppholdet reiste vi rundt og besøkte ulike institusjoner i Mangalore. På bakgrunn av dette valgte vi to ulike steder vi ville jobbe på. Noen av oss ble dermed utplassert på Mangala Jyothi Integrated School, mens andre ble plassert på to rusinstitusjoner, Link avrusningssenter og Kripa Foundation avrusnings ?og rehabiliteringssenter. Hvert år har det vært vanlig at elever ved Høgskulen i Volda som har hatt praksis i utlandet har samlet inn penger til én utvalgt praksisplass. Vi har lyst å gjøre det samme, og vi ønsker derfor å sette søkelys på Mangala J.I.S. Vi synes at denne skolen gjør en utmerket jobb, og de trenger penger for å kunne fortsette det gode arbeidet.

Mangala Jyothi Integrated School er en skole hvor både funksjonshindrede og funksjonsfriske barn studerer. Denne startet opp i 1981 og var den første integrerte skolen i Karnataka. Konseptet til skolen går ut på at de ønsker funksjonsfriske og funksjonshindrede under samme tak, ingen forskjeller. Skolen baserer seg på sponsorer, og gjennom dette blir alt utstyr for barnet dekt; skoleuniform, lunsj, barnets -og familiens helsebehov. At et barn er sponset vil si at noen har betalt skolegangen for det barnet i ett år eller mer. Skolen har i dag 465 barn, av disse er bare 135 sponset. Pengene som hvert sponsorbarn får må deles på alle barna, og det blir dermed lite penger på hvert barn.

Det er ingen kriterier for funksjonshemmede barn for å kunne begynne på denne skolen. Derimot må de funksjonsfriske være under fattigdomsgrensen for å kunne bli vurdert. Majoriteten av foreldrene til disse barna er ekstremt fattige, og vi har blitt fortalt at de fleste tjener mindre enn 100 rupees om dagen, noe som tilsvarer omtrent 14 norske kroner. Noen er så fattige at de ikke har råd til sko, og tidligere kom de barbeint på skolen. En lokal bedrift gikk derfor inn og sponset hvert barn med ett par sko.

Skolen kan tilby de funksjonshindrede barna ulike aktiviteter og treningsprogram. Skolen organiserer blant annet et speech therapy program, noe som går ut på at før de kan starte i 1.klasse må de gjennom ett treårig basisprogram der de lærer å uttale ord og uttrykk på det lokale språket kannada. Mødrene må også være tilstede på dette programmet, da skolen mener at dette er viktig for at barnet skal opprettholde det det har lært, og at det sammen med moren kan bruke de samme øvelsene hjemme. For å oppnå best mulig resultater og rask læring, bruker skolen ulike dataprogram hvor barna øver seg på ulike lyder og uttalelser.

Skolen ønsker å gjennomføre et program for at de utviklingshemmede skal få en bedre hverdag. Det er to ting de vil fokusere på. Den ene er at det viser seg at veldig mange av de utviklingshemmede jentene blir misbrukt av nære familiemedlemmer. Det er vanskelig nok å komme fra fattige kår, ha en funksjonshindring, og i tillegg bli seksuelt misbrukt av familemedlemmer. Derfor vil skolen informere barna på skolen om hva som vanlig og lov i forhold til kropp, og at det er de selv som bestemmer over kroppene sine. Familiene vil også bli informert om dette problemet.

Det andre programmet de vil gjennomføre er informasjon til foreldre om barns utvikling. Det er en del barn som er døve, men dette blir ikke oppdaget før de er 8-10 år. Dette er og fordi foreldrene ikke vet hvordan den vanlige utviklingen til et barn skal være. De relaterer ofte barnets utelatte taleevne til familien; «onkelen begynte også å snakke seint, så det går sikkert greit», kan de tenke. Etter noen år drar de i moskeen/kirken/tempelet og ber for barnet, og til slutt, etter mange år, kommer de til profesjonelle som kan hjelpe dem. Hadde dette vært oppdaget tidlig, ville barnet kunne hatt samme utgangspunkt som funksjonsfriske, men i stedet vil barnet ligge 4-5 år etter i skolegangen.

Disse programmene koster selvsagt penger, og uten statlige midler er dette vanskelig å gjennomføre. Som vi har skrevet om tidligere, er alt av inntekter til skolen basert på gaver fra bedrifter og sponsorer fra private.

Vi ønsker å hjelpe til med at de kan starte opp programmet så fort som mulig, fordi dette er utrolig viktig å få gjennomført for de ungene det gjelder. Det er utrolig mange som trenger hjelp i India, og vi ønsker å hjelpe noen. For 500 kroner kan man betale skolegangen til et barn i ett år. Det er ikke mye for oss rike nordmenn.

Derfor har vi opprettet en innsamlingskonto hvor de som ønsker å hjelpe oss å hjelpe, kan sette inn penger. Siden vi drar fra Mangalore 11 desember, må vi avslutte innsamlingen den 5 desember, sånn at vi kan få gitt pengene til skolen før vi drar herfra.

Vi oppfordrer alle til å gi til denne skolen, som er en pioner i måten de driver skole på i Karnataka.

Kontonummeret er 97134311243

Håper dere vil støtte opp om denne innsamlingen

Hilsen

Henrikke Vanebo, Tina Hjellbakk, Anette Krumsvik, Stine Been, Anette Glomstad, Silje Drageseth og Torbjørn Turøy.