Voldastudentar med i stor undersøkelse

Totalt mottar 8641 studenter i Norge de neste to månedene spørreskjemaer fra StudData. Ni høgskoler og universiteter sørger for at StudData nå er den største databasen i Norden, hvor studenter følges gjennom utdanningen og ut i yrkeslivet.

StudData omfatter mer enn 15 utdanninger og inneholder tre ulike studentkull: De som begynte studiene i henholdsvis 1998, 2000 og 2004. Hvert kull undersøkes fire ganger. Resultatene vil bli tilgjengelige både for høgskolens ansatte og studenter, og vil gi ny kunnskap om temaer som yrkesutøvelse, profesjonskarrierer og profesjonskvalifisering.

Studiekvalitet
De to første kullene fanger opp erfaringene til studentene før Kvalitetsreformen, mens 2004-kullet som nå mottar spørreskjema, begynte etter.
 - Dette gir en unik mulighet for å se på studentenes erfaringer med Kvalitetsreformen, sier professor Lars Inge Terum, faglig leder ved Senter for profesjonsstudier ved Høgskolen i Oslo.
- StudData er en database som følger studentene over tid. Dette gjør den sårbar for frafall, nettopp derfor er 2004-kullet mer enn dobbelt så stort som de to første, forteller Lars Inge Terum. Han understreker at StudData i større grad enn tilsvarende studentundersøkelser, gir mulighet til mer inngående studier av forskjeller mellom utdanninger og høgskoler.



Vigdis Berger og Lars Inge Terum venter spent på at det nye panelet skal svare på spørreskjemaene.

Datainnsamlingen
- En høy svarprosent er svært viktig, sier koordinator Vigdis Berger. For å oppnå dette er vi avhengige av at de ansvarlige ved utdanningene og høgskolene planlegger godt og tar ansvar for datainnsamlingen. Fra tidligere innsamlinger har vi erfaring med at de som planlegger godt, får en høy svarprosent.
- Det er svært få studenter som reserverer seg, sier Berger. Hun mener det er fordi de ser nytten av en slik undersøkelse.

Viktig kunnskap
- Det er ikke så dumt å spørre studentene, mener Lars Inge Terum. Deres opplevelser er interessante både underveis og etter utdanningen. Systematisk kunnskap om studentenes erfaringer med utdanningen og om de nyutdannedes erfaringer i yrkeslivet er viktig. Slik kunnskap kan bidra til å bedre profesjonsutdanningene, samtidig som vi bedre kan forstå de profesjonelles arbeidssituasjon.

Brukervennlig
Senter for profesjonsstudier, som er ansvarlig for StudData, er opptatt av at databasen skal bli brukt. Til nå er det mer enn 15 forskningsprosjekter, deriblant seks doktorgradsarbeider, som gjør bruk av databasen.
- Men her er det data til langt flere prosjekter, også de med langt mindre ambisjoner enn det doktorgradsstipendiatene har, understreker Terum. Selv om databasen primært blir utviklet for forskningsformål, kan den også brukes i det mer studieadministrative arbeidet ved høgskolene. Systematiske data over studenterfaringer er viktige i arbeidet for å sikre studiekvalitet ved utdanningene, avslutter Terum.