START - studium i journalistikk
START er et studium i journalistikk som går over to semester.
START-programmet har eksistert siden høsten 1993. Det kom i stand gjennom en avtale mellom Norsk Journalistlag, Norsk Redaktørforening, Norske Avisers Landsforening og A-pressens Tarifforening som et utdanningstilbud til redaksjonelle medarbeidere som mangler journalistisk grunnutdanning. Programmet har vært gjennomført ved Institutt for Journalistikk i Fredrikstad siden starten.
Journalistyrket er et åpent yrke, og det er ingen krav om formell utdanning for å få medlemskap i Norsk Journalistlag. Fra presseorganisasjonenes side har det vært et ønske å rekruttere personer med ulik bakgrunn. Det er imidlertid viktig at alle redaksjonelle medarbeidere har grunnleggende kunnskaper om faget, om ideologi, juss, etikk, kildearbeid og språk. Dette er hovedelementene i START.
Kravet om kompetansegivende utdanningstilbud er økende innen mediebransjen, samtidig som svært mange søkere blir avvist ved journalistutdanningene. Behovet for grunnleggende utdanning er stort. Av de som rekrutteres inn i yrket i dag, mangler mange journalistisk utdanning. START ble etablert for å gi disse en teoretisk ballast.
Studietilbudet gis i samarbeid mellom Institutt for Journalistikk og Høgskulen i Volda, avdeling for mediefag.
Målgruppa for studiet er nytilsatte journalister i dagspressen som ikke har journalistutdanning, og som har vært tilsatt i mindre enn 2 år. Dersom det er plass, kan også journalister med lengre ansettelsestid og med annen jobbtilknytning, frilansere, typografer i dagspressen og teknikere i etermedia tas opp etter individuell vurdering.
For å få godkjent studiet som kompetansegivende kurs kreves generell studiekompetanse eller realkompetanse. Deltakere som ikke oppfyller kravene til studiekompetanse, eller deltakere som av andre grunner ikke ønsker å ta eksamen, vil få eget kursbevis av IJ.
I samsvar med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket har studenten følgjande læringsutbytte etter fullført emne:
- kjenner den ideologi som redaksjonelt arbeid er bygd på
- har kunnskaper om ytringsfrihet og trykkefrihet
- kjenner medienes etiske og juridiske regelverk
- har kunnskaper om kildearbeid og kildekritikk
- behersker grunnleggende journalistiske arbeidsmetoder
- kjenner skriveteknikker og sjangere
-
Studiet er lagt opp som et deltidsstudium over to semester med til sammen fire samlinger, totalt 21 dager. Mellom samlingene skal studentene levere oppgaver. Oppgavene er obligatoriske, og må være godkjent av faglærer før studentene kan gå opp til eksamen eller få utstedt kursbevis; jf. pkt. 5 om vurderingsformer.
Hver student skal ha en faglig veileder, fortrinnsvis i egen redaksjon.
Studiet består av teori og praktiske oppgaver/øvinger knyttet til de fire studiesamlingene med i hovedsak følgende innhold: Rammevilkår, juss og etikk, skriveteknikker, sjangere og presentasjon, journalistiske metoder og innsynsrettigheter.
Journalistiske rammekunnskaper:
Gjennom dette emnet skal studentene tilegne seg kunnskaper om medienes samfunnsroller og det juridiske og etiske regelverket knyttet til journalistikken, og kunne gjennomføre analyser av journalistisk materiale med sikte på å kunne ta relevante beslutninger om publisering.
- Gjennomgang av Vær Varsom-plakaten
- Øvelser og dialog om presseetiske prinsipper basert på konkrete problemstillinger
- Gjennomgang av viktige presseetiske beslutninger fattet i Pressens Faglige Utvalg
- Gjennomgang av metodeetiske prinsipper
- Grunnlovens § 100 om ytringsfrihet
- Anonymitetsrett og kildevern
- Ærekrenkelse
- Privatlivets fred
- Språkriktighet
Studentene skal levere følgende skriftlige/praktiske oppgave:
- Drøfting av både presseetiske og pressejuridiske problemstillinger knyttet til en tilsendt artikkel eller et radio- eller TV-program etter faglærers bestemmelse.
Skriveteknikker:
Studentene skal lære å mestre det journalistiske språket. Gjennom praktiske øvinger skal de tilegne seg korrekt språkbruk, lære teknikker for å fange leseren og få innsikt i hvilke virkemidler som kan gjøre språket mer tilgjengelig og kreativt.
I sjangerundervisningen skal de tilegne seg forståelse for de journalistiske sjangrenes egenskaper, samt gjennom praktiske øvinger lære å beherske dem.
Skriveøvinger:
- Skriveregler på forskjellige nivåer
- Rettskrivning
- Tegnsetting
- Skriveteknikker
- Presist og effektivt språk
- Språklige og stilistiske verktøy
- Ordklasser
- Metaforer og sammenligninger
- Kjennetegn
- Historisk utvikling
Sjangerlære:
Studentene skal levere følgende skriftlige/praktiske oppgaver:
- En featurereportasje
- En nyhetsreportasje
- En sjangeroppgave, der studenten selv velger en sak og skriver den i tre ulike sjangere.
Presentasjon:
Studentene skal kjenne noen prinsipper for bruk av bilder i journalistikken og prinsipper og virkemidler innen layout. Videre skal studentene få innsikt i å tenke presentasjon i sitt daglige arbeid.
- Layoutprinsipper og -virkemidler
- Analyse av en eller flere avis-/tidsskriftsider, med forslag til alternative løsninger
- Journalistisk bildebruk
Ingen obligatoriske oppgaver
Kilde- og metodearbeid:
Gjennom dette emnet skal studentene få kjennskap til de viktigste kildeprinsippene for journalistikken. Studentene skal også tilegne seg kunnskaper om ulike journalistiske metoder, blant annet intervjuteknikk og journalisters kildestrategi, samt kunnskaper om hvilke prinsipper som gjelder for kildekritikk og forståelse for kildebredde og krav til balanse.
Gjennomgang av den journalistiske prosessen
- Idéutvikling
- Intervjuteknikk
- Prinsipper for kildekritikk
- Trening i journalistisk strategi
Obligatoriske oppgaverStudentene skal levere følgende skriftlige/praktiske oppgaver:
- En kildekritisk gjennomgang og analyse av en artikkel, et TV-program eller lignende.
- En vurdering av kildebruken og kildestrategien i en artikkel skrevet av studenten selv.
Innsynsrettigheter:
Gjennom delemnet om offentlighetsloven og andre innsynsrettigheter skal studentene tilegne seg kunnskap om hvilke rettigheter allmennheten har til innsyn i dokumenter, registre og arkiver i offentlig forvaltning.
Gjennom delemnet om kommuneloven skal studentene tilegne seg kunnskaper om saksbehandlingsreglene i folkevalgte organer, bl.a. med tanke på at journalister også skal overvåke de demokratiske prosesser i samfunnet.
Gjennom delemnet om rettsvesenet skal studentene skaffe seg kjennskap til de paragrafer i straffeloven, straffeprosessloven og domstolloven som omhandler rett til informasjon samt andre forhold som angår journalistisk arbeid.
- Offentlighetsloven med forskrifter
- Bestemmelsene om åpne eller lukkede møter i kommuneloven
- Bestemmelsene om tilsyn og kontroll i kommuneloven
- Registerinnsyn og hva de viktigste registrene inneholder
- Innføring i straffelovens bestemmelser om ærekrenkelse og privatlivets fred
- Forholdet mellom domstolene og massemedia vedrørende informasjon i verserende og avsluttede saker, referatadgang og tilstedeværelse i retten. Begrepsavklaringer.
Obligatoriske oppgaver:
Studentene skal levere følgende skriftlige/praktiske oppgave:
- En researchoppgave/kartleggingsoppgave som er styrt mot offentlige journaler og arkiver.
| Emne | 2016 Haust | 2017 Vår |
|---|---|---|
| 15 | 15 | |
| Sum (30 total) | 15 | 15 |
For å kunne gå opp til endelig eksamen må alle obligatoriske oppgaver være levert og godkjent.
Eksamen består av en individuell, skriftlig prøve på 6 timer. Det benyttes gradert karakterskala i fem trinn fra A til E for bestått, og F for ikke bestått.
For øvrig vises det til forskrift om eksamen ved Høgskolen i Volda.
Ved gjennomført studium med bestått eksamen får studenten utstedt karakterutskrift fra Høgskolen i Volda. Studenter som har gjennomført studiet med obligatoriske oppgaver, men som ikke har avlagt eksamen, får kursbevis fra Institutt for Journalistikk.
Studieprogrammet blir evaluert i samsvar med HVO sitt kvalitetssikringssystem.