Moderne samfunn er sterkt prega av moglegheitene (og avgrensingane) skriftspråk gjev oss, både når det gjeld korleis vi med språket relaterer oss til verda og korleis oppfatningar av verda blir skapte.  Skriftspråk er berarar av kultur, og med ein skriftkultur forstår vi tilhøvet mellom eit skriftspråk, brukarane av skriftspråket og tekstane som er med på å forme og bere kulturane språkbrukarane tek del i. Skriftkulturar er dynamiske og utviklar seg i relasjon til andre skriftkulturar. I tillegg har vi dynamiske forhold mellom skriftkulturar og ulike munnlege og visuelle kulturuttrykk. Dette er forhold som kan ha form både av overlapping og konflikt. Skriftkulturelle utviklingsprosessar kan bli prega av dominans og motstand, som i relasjonar mellom dominerande kulturar og sub- og motkulturar knytt både til ulike grupper i samfunnet og til ulike medium. Eit viktig mål med dette masterstudiet  er å kaste lys både over særeigne og universelle trekk ved skriftkulturar.

Studiet er tverrvitskapleg og bygger på ulike fag og disiplinar som språksosiologi, sosiolingvistikk, språkplanlegging, språkdidaktikk, lese- og skrivekunne, semiotikk, tekstteori, omsetjings- og resepsjonsstudium, bokhistorie, historieteori, samfunns- og kulturvitskap, kjønnsstudium og kvinneforsking, digital humaniora, vitskapsteori og filosofi. Det er såleis forankra i fag og disiplinar som sameinar humanistiske og samfunnsvitskaplege perspektiv. 

Ein skriftkultur utgjer eit fellesskap av skriftspråksbrukarar, sjølv om variasjonen kan vere stor når det gjeld medvit om eigne skriftkulturar, identitetane dei skaper og tilhøvet til andre skriftkulturar. For å kunne sjå samanhengen mellom skriftspråk, språkbrukarar og kulturane dei skaper og deler, er det såleis sentralt å forstå ulike skriftkulturar og korleis dei er ulike. I studiet får studentane høve til å sjå mindre brukte skriftspråk i lys av dominerande verdsspråk med nynorsk og engelsk som sentrale eksempel på skriftspråk med ulike rammevilkår.

På skriftkulturstudiet arbeider vi med skriftspråklege tekstar i ulike sjangrar og medium. Vi studerer både tekstar i kulturar og kulturar i tekstar. Institusjonaliseringa av skriftspråklege diskursar har ein normativ og ideologisk funksjon i samfunnet, og framvekst og utvikling av skriftkulturar er såleis også utvikling av samfunn. Samstundes gjev skriftfesting av språket oss høve til å reflektere over tilhøvet mellom språket og verda på måtar som ikkje er moglege før skriftfestinga. Skriftkulturar har såleis ei ibuande spenning mellom makt til å definere fellesskapets normer og individets moglegheiter for kreativ utfalding.

Skriftspråket er også ein grunnleggande føresetnad for systematisering av kunnskap og læring. Skriving og skriftspråklege produkt er svært sentrale i skulen, og studiet gjev også høve til å reflektere over skriftkulturen si rolle i læringsprosessar, med både psykologiske og sosiokulturelle perspektiv på lese- og skrivedidaktikk.

Studiet tilbyr fordjuping i anten engelsk eller norsk. Master i skriftkulturar gjev brei kompetanse innanfor språk, litteratur og kultur og eit inngåande, kritisk og tverrfagleg perspektiv på skriftkulturar si rolle i samfunnet, noko som kan vere både nyttig og naudsynt i eit samfunn og arbeidsliv som blir stendig meir fleirkulturelt og fleirspråkleg.  Saman med PPU gjev fullført studium lektorkompetanse i faga engelsk eller norsk i skulen og kvalifiserer også for arbeid i forlag, media og  kulturformidlingsinstitusjonar. Fullført Master i skriftkulturar gjev også høve til å søkje om opptak ved doktorgradsprogram.