Kommunen har ansvar for å yte forsvarlige helse- og omsorgstjenester til innbyggerne. De som henvender seg til kommunen skal også sikres forsvarlig saksbehandling når de ber om slike tjenester. Velferdslovgivningen skal sikre at de som har behov for ytelser får innvilget rettighetene sine og saksbehandlingsreglene skal sikre en forsvarlig saksgang og rettssikkerhet. God forståelse av hvordan lover og forskrifter regulerer befokningens rettigheter og kommunens plikter er en grunnforutsetning for å kunne organisere og yte forsvarlige tjenester, samt utøve forsvarlig saksbehandling. Det er økende krav til kommunens forvaltning og tjenesteyting på dette området, ikke minst etter at samhandlingsreformen trådte i kraft, og fordi  kommunene de neste 10-årene står overfor utfordrende demografiske endringer som medfører en markant økning i antall innbyggere over 80 år. For å møte disse utfordringene, må kommunene i fremtiden organisere og forvalte tjenestene på en mer målretta, effektiv og rettsriktig måte. Dette forutsetter god forvaltningskompetanse.

Studiet tar for seg sentrale rettslige problemstillinger ved tildeling og bortfall av helse- og omsorgtjenester i kommunen. Studiet har fokus på hvilke myndighetskrav som stilles til saksbehandling, skjønnsutøvelse og tjenesteyting (sentrale lover, forskrifter og retningslinjer). Studiet er primært tilrettelagt for ledere og de som har ansvar for saksbehandling ved tjenestetildeling - det vil si de som utreder saker, fatter vedtak og som behandler klager på vedtak om tjenester. Studiet vil gi grunnleggende saksbehandlerkompetanse.