Semestre

GL1-7KROP1 Kroppsøving 1

Emnekode: 
GL1-7KROP1
Varighet: 
1 semester
Studiepoeng: 
30
Studienivå: 
Bachelor (grunnivå)
Undervisningssemester: 
2017 Haust
Eksamenssemester: 
2017 Haust
Undervisningsspråk: 
Norsk
Om emnet

Faget kroppsøving for 1.-7. trinn i lærarutdanninga skal kvalifisere for undervisning i kroppsøving i dei første sju trinna i grunnskulen. Undervisninga i faget skal vere forskingsbasert og profesjonsorientert. Den tek utgangspunkt i kroppsøvings som eit allmenndannande fag og skal vere knytt til praksisfeltet. Kroppsøving skal gje studentane solid pedagogisk og fagdidaktisk kompetanse til å arbeide ut frå gjeldande læreplan, men også til å utvikle faget i framtida og på eit breiare grunnlag ivareta dei kroppslege dimensjonane ved det å vere menneskje. Studentane skal tileigne seg kunnskapar om og erfaring med ulike rørslemiljø og rørslekulturar. Faget skal gje studentane grunnlag for å utvikle sin lærarkompetanse individuelt og i samarbeid med andre og for å fremje fysisk aktivitet og rørsleglede. Det skal styrke studentane si allmenndanning og profesjonsidentitet i respekt for ulike kulturar og verdiar. Emnet er ei innføring i det å vere lærar i kroppsøving i dei første sju trinna i grunnskulen. Det vert lagt vekt på kroppsøving som ein del av begynneropplæringa med særleg ansvar for allsidig kroppsleg utvikling, oppleving og læring. Kroppsøving i ulike rørslemiljø, tilretteleggjing for leik og begynneropplæring i idrett, symjing, dans og friluftsliv står sentralt. Pedagogikken i emnet byggjer på ei eksemplarisk og praktisk tilnærming. Studentane får både prøve seg sjølv i ulike rørsleaktivitetar og i varierte arbeidsmåtar som er eigna til å fremje kroppsleg utvikling, læring, kreativitet og rørsleglede for alle elevane. Kjennskap til alderstypiske trekk og samarbeid med praksis om å møte eleven og elevgrupper i kroppsøving er av vesentleg betyding for å nå målsetjingane i kroppsøving.

Læringsutbytte

I samsvar med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket har studenten følgjande læringsutbytte etter fullført emne:

Kunnskapar

Etter fullført studie har studentane kunnskap om:

  • kroppsøvingsfaget sin eigenart
  • kroppsøvingsfaget si utvikling og historie vurdering og dokumentasjon i lys av kroppsøvingsfaget sin eigenart
  • leik og sansemotorikk som grunnlag for fysisk aktivitet for born og unge- allsidig og grunnleggande rørsleerfaring si betyding for barn og unge si totale utvikling og framtidige deltaking i leik, idrettaktivitet og friluftsliv i skule og fritid
  • korleis ein kan observere og analysere rørsleaktiviteten til born i ulike rørslemiljø- grunnleggjande prinsipp og metodar for trening av barn og unge
  • grunnleggande anatomi med tanke på fysisk utfalding
  • grunnleggande prinsipp i bevegelseslæra, mekaniske og organiske forhold ved bevegelsar
  • grunnleggjande ergonomi
  • barn og unge med utgangspunkt i teoriar om fysisk og motorisk utvikling, betyding av kjønn, sosial bakgrunn, den fleirkulturell skulen, evne og funksjonsnivå knytt til kroppsøving og kroppsleg læring
  • fysisk aktivitet og kroppsøving i eit folkehelseperspektiv
  • praktisk erfaring med grunnleggjande element knytt til tilpassa opplæring for born og ungdom med ulike føresetnader
  • faglege og didaktiske avvegingar knytt til undervisning og læring i kroppsøving for elevar på trinn 1-7
  • leik, idrett, symjing og friluftsliv og tidsaktuelle rørsleformer i barn sin oppvekst
  • korleis kroppsøving kan bidra til utvikling av dei grunnleggjande dugleikane; uttrykkje seg munnleg, lese, uttrykkje seg skriftleg, rekne, bruke digitale verktøy i begynneropplæringa, og korleis det frå faget sin eigenart er naturleg å inkludere desse
  • motorisk læring og betydinga av dette i barn si utvikling
  • fysisk aktivitet og kroppsøving i eit folkehelseperspektiv
  • kroppen som symbol i dagens samfunn med vekt på korleis dette kjem til uttrykk i barnekultur
Ferdigheiter

Etter å ha fullført studiet har studentane ferdigheiter i:

  • det å planleggje, gjennomføre og kritisk vurdere undervisning i kroppsøving ut frå lovverk, gjeldande læreplan og profesjonsetiske krav
  • tilrettelegging og leieing av læringsarbeid gjennom varierte arbeidsmåtar i leik, idrett, symjing, friluftsliv, og tidsaktuelle rørsleformer som er aktuelle for trinn 1-7
  • vurdering av elevane sine rørslemønster og føresetnader som grunnlag for tilpassa opplæring, og læringsfremjande tilbakemelding
  • å ferdast i kystnære strøk
  • å identifisere farer og ivareta tryggleik i ulike aktivitetar og rørslemiljø
  • å utføre livreddande førstehjelp, symje og utføre livberging i vatn
  • å ta seg fram og legge til rette for ferdsel i ukjent terreng ved hjelp av kart og kompass
  • å leggje til rette for læring i praktiske aktivitetar for barn og unge
  • grunnleggjande øvingar og element i dei praktiske disiplinane
Generell kompetanse

Etter å ha fullført studiet har studentane generell kompetanse til å:

  • vurdere analytisk og kritisk korleis kroppsøving saman med andre skulefag bidreg til eleven si allmenndanning
  • ta ansvar for kontinuerlig utvikling av eigen profesjonalitet
  • bidra til skuleutvikling med utgangspunkt i kroppsøving
  • kommunisere med elevar, føresette og kollegaer om problemstillingar knytt til kroppsøving og kroppsleg læring
  • forstå, utøve og utvikle eigen profesjonalitet som kroppsøvingslærar
Praktisk organisering og arbeidsmåtar

Ein vil variere mellom forelesingar, seminar, gruppe- og individuelt arbeid, praksis og ekskursjonar, aktivitetar i nærmiljø, ved kysten, på baner, i symjehall og i sal, og bruke varierte undervisnings- og arbeidsformer som høyrer faget og utdanninga til. Seksjonen nyttar Fronter i kommunikasjon med studentane. Gjennom undervisninga vil studentane få eit bevisst forhold til bruk av IKT. Informasjonsteknologi vil vere ein reiskap i samband med informasjonssøking, arrangement, testing, studentpresentasjonar, arbeidskrav og undervisning i faget.

Studentane må rekne med fråvær frå heimen i inntil 3 dagar (kurs 5).

Emnet er samansett av følgjande kurs:

Teoretiske kurs:

Kurs 1. Motorisk utvikling

  • Grunnleggjande innføring i fagområdet motorikk

  • Grunnleggjande innføring i observasjon og analyse av borns motorikk og leik i ulike rørslemiljø

  • Utvikling av fysiske eigenskapar og kva konsekvensar det har for motorikken til barn og unge

  • Omgjevnadane si betyding for læring av rørsler.

  • Allsidig og grunnleggjande rørsleerfaring si betyding for barn og unge si utvikling av eit funksjonelt sanseapparat og kroppsmedvit

  • Grunnleggjande rørsler si betyding for born og unge si deltaking i idrett, idrettsaktivitet og friluftsliv i skule og fritid, samt grunnleggjande og enkle prinsipp og metodar for tilrettelegging av fysisk aktivitet

  •  Spennings- og risikofylt rørsleleik si betyding for barn og unge si heilskaplege utvikling

Kurs 2. Bevegelseslære 1

  • Grunnleggande anatomi med tanke på fysisk utfalding
  • Grunnleggande prinsipp i bevegelseslæra, mekaniske og organiske forhold ved bevegelsar
  • Ergonomi

Kurs 3. Fagdidaktikk i kroppsøving og idrett

  • Innføring i fagdidaktikk knytt til idrett, kroppsøving og friluftsliv.
  • Didaktikk knytt til lagspel, læring og leiing.
  • Undervisningsmetodar og arbeidsmåtar med tanke på tilrettelegging av fysisk aktivitet for barn og unge.
  • Drøfting av faglege, pedagogiske og praktiske problemstillingar knytt til den organiserte idretten, kroppsøvingsfaget og friluftsliv.
  • Teori knytt til vurdering, tiltak, prioriteringar og val ved tilrettelegging for læring gjennom fysisk aktivitet.

Praktiske kurs med didaktiske problemstillingar knytt til tilrettelegging for barn og unge i kurs 4-9.

Kurs 4. Stup, turn og grunnleggjande koordinasjon.

  • Stup: Eit utval stupøvingar frå sviktbrett og tårn
  • Turn: Grunnleggjande turnøvingar ute og i sal
  • Generell koordinasjon: Utvikling av generelle koordinative eigenskapar

Kurs 5. Kystfriluftsliv.

  • Innføringskurs i grunnleggjande dugleikar i friluftsliv. Oppstartstur på Yksnøya med overnatting.

Kurs 6. Symjing og livberging

  • Vasstilvenning
  • Opplæring i symjeartane bryst
  • Rygg- og frisymjing
  • Ballspel i vatn
  • Basisdugleikar i symjing, dykking, ilandføring og HLR
  • Livbergingsprøve

Kurs 7. Orientering

  • Orientering i idrett og kroppsøving
  • Bruk av kart og kompass i ulike miljø

Kurs 8 Friidrett

  • Innføring i grunnleggjande friidrettsteknikkar

Kurs 9. Leik og idrettsaktivitetar

  • Kreativ læring
  • Tradisjonelle og utradisjonelle leikar og idrettsaktivitetar i ulike rørslemiljø
  • Grunnleggande innføring i innebandy, med fokus på tilrettelegging for barn og unge

 

 

Vilkår for å framstille seg til eksamen

Frammøtekrav:

Kurs 1, 2 ,3 , 6, 7, 8 og 9: krav om 80% oppmøte.

Kurs 4: krav om 80 prosent frammøte/deltaking totalt og minstekrav om 60% frammøte pr. delkurs

Kurs 5: Kystfriluftsliv: krav om 100 % aktiv deltaking.

 

Arbeidskrav:

Arbeidskrav:

  • Forskings- og utviklingarbeid (kurs 3) individuelt/grupper. Retningslinjer og krav vil gå fram av kursplan. Omfang på oppgåva: ca. 5000 ord. Munnleg presentasjon av oppgåva gruppevis/individuelt.
  • Kurs 1, Motorisk utvikling: Observasjon og analyse av borns motorikk og leik i ulike rørslemiljø. Skriftleg innlevering i grupper.

  • Vist innsats og eigenferdigheit i dei praktiske aktivitetane i emnet etter krava slik dei er gjort greie for i kursplanane. Studentar som blir vurderte til ikkje godkjent kan verte pålagde ferdigheitsprøver.
  • Godkjent idrettsteoriprøve/oppgåve i orientering og symjing og livberging.

  • Godkjent gruppeoppgåve i turn og generell koordinasjon knytt til eigentrening.

  • Godkjent livbergingsprøve i basseng.
  • To godkjente praktisk-metodiske oppgåver (PMO) med individuell/gruppevis skriftleg rapport i utvalde kurs i emnet. Gjennomført respons i grupper til medstudentar under PMO. Retningslinjer  vert lagt fram ved studiestart.
  • Planlegging, gjennomføring og observasjon av leik og fysisk aktivitet med barn i sal (kurs 1).

 

Sensorordning

Sensur blir gjennomført i samsvar med Forskrift om opptak, studium og eksamen ved Høgskulen i Volda.

Evaluering og kvalitetssikring

Emnet vert evaluert i samsvar med HVO sitt kvalitetssikringssystem. (http://www.hivolda.no/hivolda/om-hogskulen/kvalitetsarbeid)

Minimumstal: 
1
Maksimumstal: 
15
Emneansvarleg: 
Elisabeth Innselset
Materialavgift

Materialavgift: 400kr

Studentane kan rekne med å få utgifter til transport og opphald i samband med undervisning/ekskursjonar i kurs 1, 5, 7 og 8.

Studentar som ikke har høve til å delta på turane må søke om et alternativt opplegg. 

Som alternativ til å reise på samling må studentane framvise dokumentasjon på at læringsmåla knytt til den einskilde samlinga blir oppfylt. Ein plan for alternativt opplegg må godkjennast av emneansvarlig og dekan i god tid på førehand. Det vert stilt høge dokumentasjonskrav. 

Emnet inngår i følgande studieprogram
VurderingsformGrupperingVarighetKarakterskalaAndelKommentarHjelpemidlerOmfang
Annen vurderingsform, definer i kommentarfelt
Individuell
3 Dagar
Stått eller ikkje stått
Kurs 5: Kystfriluftsliv.
Vurderingsgrunnlag: Praktisk dugleik og aktiv deltaking på tur, førebuing og etterarbeid.
Skriftleg eksamen
Individuell
3 timar
A-F, der A er best og E er siste ståkarakter
30
Digital eksamen. Kurs 1: Motorisk utvikling.
Skriftleg eksamen
Individuell
3 timar
A-F, der A er best og E er siste ståkarakter
30
Digital eksamen. Kurs 2: Bevegelseslære 1.
Skriftleg eksamen
Individuell
3 timar
A-F, der A er best og E er siste ståkarakter
40
Digital eksamen. Kurs 3: Fagdidaktikk i kroppsøving og idrett.
Godkjent av: 
Aud Folkestad