Vitskapsteorien er systematiske studiar av kva som kjenneteiknar vitskapleg forsking, aktivitet og kunnskap. Emnet tek utgangspunkt i at kulturmøte er eit fagfelt der ein treng omgrep, teoriar og analytiske reiskapar frå både humaniora og samfunnsvitskapane. Studiet tek derfor opp til drøfting ulike metodar frå både humanistiske og samfunnsvitskaplege forskingstradisjonar. Studentane må lære seg å kombinera metodar frå ulike fagtradisjonar i sitt eige arbeid.

Grunnleggjande omgrep og teoriar

Under dette delemnet skal dei sentrale omgrepa og teoriane på fagfeltet ringast inn. Sjølve kulturomgrepet og fleire andre omgrep er handsama i emnet KUM301 (som vert studert i forkant av eller parallelt med KUM302). Sosial klasse, etnisitet og kjønn er grunnleggjande element i all menneskeleg identitet, også kulturelle identitetar. Perspektiv på sosiale og kulturelle maktstrukturar vert også presenterte. Det vert vidare gjeve innføring i filosofiens hovudspørsmål og i allmennetiske teoriar – det siste som basis for ei kort innføring i forskingsetikk. 

Metodar

I dette delemnet ligg vekta på historiske, religionsvitskaplege, komparative, fortolkande, og samfunnsvitskaplege metodetradisjonar. Både språk, religion og kultur generelt står fram som produserte og ikkje naturgjevne storleikar. I nyare tid, gjennom mesteparten av 1900-talet, har dei strukturalistiske tilnærmingane til språket gjennomsyra humanvitskapen på ei lang rekkje felt. Derfor er det aktuelt å ta opp den såkalla språklege vendinga i humanvitskapen i denne samanhengen.

Prosjektskisse/oppgåvedisposisjon

Prosjektskissa skal innehalda: 

• ei framstilling og avgrensing av tema/felt for masteroppgåva
• oversyn over forskinga som er gjort på temaet/feltet
• formulering av problemstilling og eventuelle arbeidshypotesar, samt drøfting av sentrale metodespørsmål relatert til oppgåva sitt tema
• planar for framdrift av arbeidet med mastergradsoppgåva, for kjeldeinnsamling eller opphald ved andre institusjonar