MGL1-7KH1A Kunst og handverk 1A
Aspeggen, Jon (2001). Berskrivende geometri. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag A/S .
Clough, P. (1996). Clay in the primary school. London: A&C Black.
Dahlin, L.K. (2009). Å være digital i alle fag. Oslo: Universitetsforlaget.
Domine Hansen, C. (2010). Håndbog i studiokeramikk: teori og teknikk. 2.utg. Odense: Ervervskolernes Forlag.
Eikenes, A., Vadøy, S. E. & Halsne, A. (2014). Sting i tiden. Oslo: Norges husflidlag.
Eisner, E. W. (2000). The arts of the creation of minds. New Haven: Yale University Press.
Gunnarsjå, R. (2001). Arkitekturhistorie: En kort innføring I byggekunst, Oslo: Abstrakt forlag.
Haabesland, A. Å. og Vavik, R. (2000). Kunst og handverk -kva og kvifor. Bergen: Fagbokforlaget.
Halvorsen, E. M. (2007). Kunstfaglig og pedagogisk FOU. Høyskoleforlaget.
Hvattum, M. (2015). Kva er Arkitektur. Oslo: Universitetsforlaget.
Haara, F.O. & Ødegård, I.K.R. (2015). Grunnskolelærerutdanning gjennom pedagogisk entreprenørskap. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.
Knight, L. (2008). Søm: Abc i syteknikker. Oslo: Cappelen, Damm.
Lepperød, J. Kallestad, T. & Gilje, Ø. (2013) Kunst, Håndverk, teknologi og design. Bergen: Fagbokforlaget.
Lerdahl, E. (2007). Slagkraft: Håndbok i ideutvikling. Oslo: Gyldendal Akademisk.
Lutnes, E. (2009). Vurdering i Kunst og håndverk. Form, nr. 2 s. 4-7.
Moe, E. (2012). Estetiske vurderinger i faget Kunst og håndverk. Form, nr.3 s. 16-19.
Nielsen, L.M. (2009). Fagdidaktikk for kunst og håndverk: I går, i dag, i morgon. Oslo: Universitetsforlaget.
Selfjord Arnfinn og Thoresen Svein (2009) Design og trearbeid. Oslo:Yrkeslitteratur as, 120 sider
Tvedt, T. m/fl. (2008). Filt i farger. Cappelen Damm. 120 sider Utdanningsdirektoratet. (2006). Kunnskapsløftet. Tilgjengelig frå www.udir.no/lareplaner/ Utdanningsdirektoratet. (2011 og 2012). Vurdering på barnetrinnet. Tilgjengelig frå www.udir.no/
Åmot, B.R. & Ophus, B.I. (2014). Z spor: Mønsterdekor. Oslo: Norges Husflidlag.
Kunst og handverk 1 gir opplæring innan områda kunst, design og arkitektur. Emnet skal kvalifisere for undervisning i grunnskulen, trinn 1-7. Studenten skal tileigne seg varierte arbeidsmetodar, og ulike materialar, reiskapar og teknikkar, særleg knytt til tredimensjonale former. Begynnaropplæring i kunst og handverk står sentralt.
Fagdidaktikk og profesjonspraksis er ein integrert del av faget, og handlar om organisert læring i kunst og handverk, og teoretiske perspektiv på undervisningsplanlegging og vurdering. Gjennom førelesingar og fagdidaktiske diskusjonar skal studenten utvikle forståing for faget sin relevans i eit samfunnsperspektiv. Perspektiv på korleis faget i grunnskulen også er eit yrkesførebuande fag, skal kome fram. Gjennom studiet er intensjonen at studenten utviklar ferdigheiter som rettleiar for elevane i deira skapande prosessar og læring.
I samsvar med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket har studenten følgjande læringsutbytte etter fullført emne:
Studenten:
- har kunnskap om tilpassa opplæring og vurdering i kunst- og handverksfaget, trinn 1-7
- har kunnskap om den gjeldande læreplanen for skulen sitt kunst- og handverksfag
- har kunnskap om relevante materialar, teknikkar og reiskapar som særleg høyrer til arbeid med tredimensjonale former
- har kunnskap om korleis lokal kunst- og formkultur kan verte tolka og brukt som utgangspunkt for barn sitt skapande arbeid
- har kunnskap om grunnleggande ferdigheiter i kunst og handverk
- har kunnskap om korleis ein kan vurdere form og funksjon på tredimensjonale former
- har kunnskap om ideutvikling og barn sine kreative prosessar
- har kunnskap om visuelle verkemiddel, og korleis desse påverkar kommunikasjon og funksjon ved eit tredimensjonalt arbeid
Studenten:
- kan bruke faget sitt innhald, arbeidsmåtar og teori i undervisningsplanlegging, gjennomføring og læringsorientert vurdering på ein måte som tek omsyn til tilpassa opplæring
- kan arbeide målretta og grundig med idéutvikling, dokumentasjon og vurdering av eigne skapande prosesser, særleg knytt til arbeid med tredimensjonale former
- kan formidle delar av lokal og nasjonal kunst- og formkultur på varierte måtar, og gjennom dette kunne stimulere eleven sitt visuelle referansegrunnlag og miljøbevisstheit
- kan bruke og vedlikehalde reiskap, apparat og maskiner og ta ansvar for arbeidsmiljø og sikkerheit på verkstadane (HMS-rutinar)
- kan bruke teikning som verktøy i skissearbeid, konseptutvikling og arbeidsteikningar i gitt målestokk
- kan organisere utstillingar av elevarbeid og på andre måtar synleggjere faget på ulike arenaer
- kan nytte ulike estetiske virkemiddel i arbeid med form og funksjon
Studenten:
- kan gjere greie for korleis praktisk og skapande arbeid med materialar utfordrar sansar, engasjerer kjensler, krev konsentrasjon og aktiviserer kroppen
- ser elevar sine kulturelle skilnader som ein ressurs, og kan utnytte mangfaldet som utgangspunkt for meiningsfulle oppgåver, respekt og anerkjenning
- kan gjere greie for korleis val av materialar, arbeidsformer og tema bidreg til gjenbruk, vedlikehald og omtanke for miljøet
- kan generere tverrfaglige arbeidsformer gjennom å invitere andre fag til praktisk, teoretisk og didaktisk samarbeid
- kan bruke gjeldande læreplanar for grunnskulen som utgangspunkt for faglig utviklingsarbeid med ei systematisk og forskings messig tilnærming, og kjenne normer for ansvarlig bruk av innsamla informasjon
Emnet er i hovudsak konsentrert om praktisk arbeid i ulike teknikkar, materialar og tema der studenten arbeider enkeltvis eller i grupper med faglege problemstillingar. Undervisningsformene er ein kombinasjon av førelesing og individuell oppgåveløysing, fellesundervisning og sjølvstudium. Det vert gitt grunnleggjande opplæring i bruk av ulike teknikkar og verktøy som studenten skal meistre.
Undervisninga kan bli lagd til område utanfor campus og studentane må sjølve dekkje reiseutgifter.
Frammøtekrav:
Det er obligatorisk oppmøte til alle organiserte læringsaktivitetar, jamfør Forskrift om opptak, studium og eksamen ved Høgskulen i Volda §4-6.
Arbeidskrav:
Arbeidskrav IA (haust): Fleire gjennomførte praktiske oppgåver innan arbeidsområdet arkitektur. I tillegg leverer studentane ein prosessdokumentasjon med skriftleg fagdidaktisk refleksjon, der eigne praksiserfaringar blir relatert til fagteorien. Tema for refleksjonsoppgåva er læraren og vurderingsarbeidet i faget (1500 ord).
Arbeidskrav IIA (vår): Fleire gjennomførte praktiske oppgåver i arbeidsområdet design. I tillegg leverer studentane ein prosess- dokumentasjon med skriftleg fagdidaktisk refleksjon, der eigne praksiserfaringar blir relatert til fagteorien. Tema for refleksjonsoppgåva er tilpassa opplæring i faget (1500 ord).
Sensur vert gjennomført i samsvar med Forskrift om opptak, studium og eksamen ved Høgskulen i Volda, § 5-11 (http://lovdata.no/forskrift/2014-12-04-1697/%C2%A75-11)
Emnet vert evaluert i samsvar med HVO sitt kvalitetssikringssystem. (http://www.hivolda.no/hivolda/om-hogskulen/kvalitetsarbeid)
Studentane betaler ei materialavgift på kr 500 til innkjøp av fellesmateriale.
- Grunnskulelærarutdanning, trinn 1-7 - master (5 år)
| Vurderingsform | Gruppering | Varighet | Karakterskala | Andel | Kommentar | Hjelpemidler | Omfang |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
Mappeeksamen | Individuell | Veker | A-F, der A er best og E er siste ståkarakter | 70 | Endeleg vurdering i emnet skjer på grunnlag av ei praktisk mappe med oppgåver frå både haust- og vårsemester. Mappa skal innehalde både praktiske produkt og tilhøyrande prosessdokumentasjonar. Ein av dei fagdidaktiske refleksjonane blir trekt ut, og er med i mappa. Mappa er ei utvikling av innhaldet i arbeidskrava. | ||
Skriftleg eksamen | Individuell | 3 timar | A-F, der A er best og E er siste ståkarakter | 30 | Digital eksamen. | ein skriftleg eksamen på 3 timar i fagdidaktisk teori |