Semestre
MGL5-10NO1B Norsk 1B: Norsk på ungdomssteget
Ingen
På norsk 1B skal studentane få forskingsbasert innsikt i norsk språk- og tekstkunnskap på ungdomssteget. Dei skal byggje vidare på kunnskap frå 1A ved å lære å arbeide med å vidareutvikle dei grunnleggande ferdigheitene lesing, skriving, munnleg bruk av språket, rekning og bruk av digitale verktøy i norskfaget og på tvers av faga. Dei skal utvikle ei god forståing av samanhengen mellom fag, fagdidaktikk og praksis. I tillegg skal studentane utvikle kunnskap om tilpassa opplæring, norsk som andrespråk og lese- og skrivevanskar. Som lærar på ungdomssteget er det forventa at læraren kan utvikle og legge til rette for eit meir analytisk forhold til tekstar og tekstkulturar.
Hovudtemaet for praksis andre studieår er elevrolla og elevmangfaldet, og i praksis arbeider studentane mellom anna med den andre lese- og skriveopplæringa.
I samsvar med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket skal studenten ha følgande læringsutbytte etter fullført emne:
Studenten
- har brei kunnskap om arbeidsmåtar og metodar i den andre lese- og skriveopplæringa for ungdomssteget
- har kunnskap om munnleg kommunikasjon i norskfaget
- har inngåande kunnskap om multimodalitetsteori
- har kunnskap om eit utval skjønnlitterære tekstar, med vekt på litteratur for unge og vaksne
- har kunnskap om lese- og skrivevanskar, samt relevante tiltak
- har kunnskap om vurdering og leseprøver, til dømes nasjonale prøver
- har kunnskap om akademisk skriving og kjenner til intervju som relevant forskingsmetode i norskfaget
Studenten
- kan gjere greie for faglege val som skal fremme munnleg og skriftleg språkutvikling hos elevar på ungdomssteget
- kan bruke og vurdere relevante metodar i lese- og skriveopplæringa
- kan analysere og produsere skriftlege og multimodale tekstar på nynorsk og bokmål i ulike sjangrar og medium
- kan analysere litterære tekstar og planlegge, gjennomføre og vurdere arbeid med litteratur frå ulike perspektiv og for ulike formål
- kan oppdage lese- og skrivevanskar, bruke ulike kartleggingsverktøy og legge til rette for tilpassa undervisning på bakgrunn av resultat frå desse
- meistrar skriftleg nynorsk og bokmål og kan undervise elevar i begge målformer
- kan skrive ein akademisk tekst og nytte intervju som forskingsmetode
Studenten
- kan legge til rette for at alle elevar på ungdomssteget vidareutviklar grunnleggande språkferdigheiter og blir tekstkyndige språkbrukarar som deltek aktivt i klasserommet og elles i samfunnet
- kan vurdere eigen praksis som norsklærar med utgangspunkt i gjeldande læreplanar og faglege kunnskapar og innsikter
Undervisningsformene vekslar mellom plenumsforelesing, seminar med studentaktivitet, arbeid i grupper og individuelt arbeid. Det er ein føresetnad at studentane tileignar seg lærestoff gjennom sjølvstudium utanom den organiserte undervisningstida. Studentane skal gjennom heile studiet bruke språket aktivt i skriftleg og munnleg kommunikasjon med medstudentar og faglærarar – mellom anna i form av faglege framlegg og med støtte i digitale verktøy. Studentane skal gjennom heile studiet bruke språket aktivt i skriftleg og munnleg kommunikasjon med medstudentar og faglærarar – mellom anna i form av faglege framlegg og med støtte i digitale verktøy. Ved sidan av dei obligatoriske arbeidskrava som er presiserte nedanfor, vil studentane bli møtte med forventningar om aktiv deltaking både skriftleg og munnleg gjennom heile studieprosessen.
Frammøtekrav:
Det er obligatorisk frammøte til all undervisning, sjå Forskrift om opptak, studium og eksamen ved Høgskulen i Volda § 4-6 http://lovdata.no/forskrift/2014-12-04-1697
Arbeidskrav:
- To skriftlege arbeidskrav på mellom 1500 og 2000 ord med erfaringar og refleksjonar frå praksis knytt til læreplan og relevant teori. Den eine teksten skal vere skriven på bokmål og den andre på nynorsk. Til kvart av dei skriftlege arbeidskrava skal det inngå ein læringsfremjande respons til ein medstudent.
- Gruppeoppgåve med digital forteljing og ein munnleg presentasjon. Studentane skal vise evne til refleksjon rundt arbeidsprosessen og produktet, samt didaktisk bruk av digital forteljing i klasserommet
Sensur vert gjennomført i samsvar med Forskrift om opptak, studium og eksamen ved Høgskulen i Volda, § 5-11.
- Grunnskulelærarutdanning, trinn 5-10 - master (5 år)
| Vurderingsform | Gruppering | Varighet | Karakterskala | Andel | Kommentar | Hjelpemidler | Omfang |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
Mappeeksamen | Individuell | 1 Semester | A-F, der A er best og E er siste ståkarakter | Begge målformer skal nyttast i fagtekstane for å sikre at studentane har kompetanse i både nynorsk og bokmål. Målforma på refleksjonsteksten er valfri. | Studenten skal levere ein revidert versjon av kvar av dei to skriftlege arbeidskrava på mellom 1500 og 2000. I tillegg må mappa innehalde ein refleksjonstekst på 500 ord (+/- 10 %), der studenten drøftar sin eigen læringsprosess i lys av fagdidaktisk teori. |