Samfunnsfag i grunnskulelærarutdanninga er eit profesjonsretta og forskings- og erfaringsbasert studium der teori og praksis verkar saman. Studiet kvalifiserer mellom anna til å planlegge, gjennomføre og kritisk analysere undervisning i samfunnsfaget, med utgangspunkt i refleksjon over elevar si læring. Barn og unge sin rett til opplæring i tråd med opplæringslova og gjeldande læreplanverk for 5. – 10. trinn er grunnlaget for studiet.

Samfunnsfag i grunnskulen er samansett av geografi, historie, samfunnskunnskap og utforskaren. Alle tre faga er med og dannar innhaldet i alle emna i samfunnsfag, medan utforskaren er tema i emne SAM1A Natur og samfunn i Noreg og SAM2B Regionstudium. Utforskaren handlar om samfunnsfaglege problemstillingar, å sjå ting frå ulike synsvinklar og å drøfte samfunnsfag med rett bruk av omgrep. Undervisningstema i Samfunnsfag 1A i geografi er geologi og landskap, demografi og ressursar. Forståinga av det romlege perspektivet, og evne til å sjå samanhengar mellom det lokale og det globale, natur og samfunn, står sentralt. I historie er viktingtid og mellomalder, bustad og byggeskikk og lokale kjelder til historieundervisning vektlagt. Faget skal fremje oversikt over ulike historiske periodar, korleis vi arbeider med historiske kjelder, formar forteljingar om fortida og brukar historie i notida. I samfunnskunnskap er sosialisering, det fleirkulturelle samfunnet, og økonomi og samfunn undervisningstema. Samfunnskunnskap gir innsikt i korleis menneske skaper ulike former for samhandling i form av sosiale nettverk, organisasjonar, institusjonar og samfunn. Kva fordeling av ressursar og makt har å seie for sosial ulikskap, ekskludering og konflikt er viktig i denne samanhengen. Fagdidaktikk er tema i alle tre faga. Her blir det lagt vekt på innhaldet i faga som skulefag, faga si legitimering og korleis elevar og lærarar møter faga i skulen. I utforskaren arbeider studentane med grunnprinsippa for samfunnsvitskapleg tenking og forskingsmetode. Dette er eit viktig grunnlag for å arbeide med samfunnsfaget.

Arbeid med individuelle skriftlege oppgåver i både geografi, historie og samfunnskunnskap skal øve studentane til å arbeide sjølvstendig med faglege spørsmål. Skrivearbeidet strekk seg over heile semesteret, dannar grunnlag for vurderinga, og gir ein samanheng mellom læringsutbytte og vurdering i emnet.

Kunnskapar og ferdigheiter i emnet er resultat av teoretisk studiearbeid saman med refleksjon over eigen praksis. Eit godt læringsutbytte krev eigeninnsats gjennom sjølvstudium, deltaking i undervisning og praksis, samt diskusjon og refleksjon i gruppe eller plenum over relevante problemstillingar. Samfunnsfagstudiet legg til rette for profesjonslæring hos den enkelte. Studiet kvalifiserer også til å vidareutvikle samfunnsfaget og skulen som institusjon for læring og danning for demokrati i eit globalt samfunn.