Semestre
MGL5-10SA1A Samfunnsfag 1A: Samfunnsfag som skule- og vitskapsfag
Føremålet med emnet er å gi ei innføring i samfunnsfag som skule- og vitskapsfag. Samfunnsfaget i skulen skal bidra til å bygge eit demokratisk samfunn gjennom å skape samfunnsengasjerte og deltakande borgarar. Samfunnskritisk tenking og tverrfagleg utforsking av tema som demokrati og medborgarskap, berekraft og utvikling, identitetsutvikling og fellesskap er kjerneelement i faget.
Innføring i samfunnsfag som skulefag inneber å få oversikt over utviklinga av føremålet i faget. Mandat og faginnhald, didaktiske problemstillingar og refleksjonar er sentralt i emnet. Innføring i samfunnsfag som vitskap inneber å få oversikt over problemstillingar og vitskaplege metodar i fagområda. I emnet vert det gitt ei oversikt over grunleggande problemstillingar og metodar i dei to faga geografi og historie, og fagområdet samfunnskunnskap.
I geografi handlar innføringa om oversikt over grunnleggande problemstillingar i geografifaget knytt til naturgitt og menneskeskapt rom. Tema som får særlig fokus er kartlære og GIS, relasjonen menneske og stad, og geologi og landskap.
Historiedelen av emnet handlar om å gi studenten ei oversikt over eigenarten til historiefaget. Sentrale tema er historiemedvit, kjeldekunnskap, historiske årsaksforhold, kritisk tenking, og forståing av korleis historikaren arbeider med ulike samfunnsfaglege problemstillingar i fortid, notid og framtid.
I samfunnskunnskap er det sentralt å gi studenten oversikt over samfunnsvitskaplige metodar og grunnlagsproblem. Viktige tema er aktør og samfunn, identitetsutvikling og fellesskap, og kultur og meining.
I samsvar med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket skal studenten ha følgjande læringsutbytte etter fullført emne:
Studenten skal ha
- kunnskap om utvalde teoriar og metodar i geografi, historie og samfunnskunnskap
- kunnskap om fagdidaktisk teori og forsking i møte med samfunnsfag som skulefag
- kunnskap om kartlære og GIS, relasjonen menneske og stad, og geologi og landskap
- kunnskap om historiske grunnlagsproblem som historiemedvit, kjeldekunnskap, årsaksforhold og tid-rom-dimensjonen i faget
- kunnskap om aktør og samfunn, identitetsutvikling og fellesskap, og kultur og meining
Studenten skal kunne
- gjere greie for grunnlagsproblemstillingar i faget
- bruke enkle samfunnsvitskaplege metodar for å svare på faglege spørsmål
- finne, vurdere og bruke ulike typar samfunnsfaglege kjelder for å legge til rette for gode læringsprosessar
- skrive fagtekstar etter vitskaplege kriterium om ulike samfunnsfaglege tema
Studenten skal kunne
- reflektere sjølvstendig og kritisk over samfunnsfaglege spørsmål
- oppdatere seg fagleg
- reflektere over eigen praksis med utgangspunkt i samfunnsfaget
Aktuelle arbeidsformer er litteraturstudium, klasseundervisning, gruppearbeid, rettleiing, praksis, skriftlege arbeid og korte ekskursjonar. Denne variasjonen er viktig for å nå læringsutbytta i emnet. Bruk av digitale verktøy er ein viktig del av emnet. Studentane vil nytte tilgjengeleg programvare og digitalt tilgjengelege ressurssider for løysing av oppgåver og for å tileigne seg kunnskap innanfor emnet. Læreplan- og lærebokanalyse, undervisningsplanlegging og lærarrolla i faget er i fokus dei første praksisperiodane.
Frammøtekrav:
Obligatorisk oppmøte til alle timeplanfesta aktivitetar, jamfør Forskrift om studium og eksamen ved Høgskulen i Volda §7-3.
Arbeidskrav:
Skrive tre oppgåver, kvar på 1 500 - 1 800 ord.
Sensur vert gjennomført i samsvar med Forskrift om opptak, studium og eksamen ved Høgskulen i Volda, § 5-11.
- Grunnskulelærarutdanning, trinn 5-10 - master (5 år)
Vurderingsform | Gruppering | Varighet | Karakterskala | Andel | Kommentar | Hjelpemidler | Omfang |
---|---|---|---|---|---|---|---|
Mappeeksamen | Individuell | 1 semester | A-F, der A er best og E er siste ståkarakter | Ved sluttvurderinga vert ei av innleveringsoppgåvene trekt ut og vurdert. Det arbeidet som vert uttrekt, utgjer eksamen. | Skriftleg oppgåve. Om lag 1 500 - 1 800 ord |