I læreplanen for samfunnsfag i grunnskulen står det at samfunnsfaget er eit sentralt fag i arbeidet med å gjere elevane til deltakande og kritisk tenkande borgarar. Vidare er samfunnsfaget tildelt ei særleg rolle når det gjeld demokrati og medborgarskap som sentrale tema, og både demokratiforståing og deltaking og kritisk tenking er løfta fram i kjerneelementa for faget.  

Emnet bygger på teorigrunnlag frå statsvitskap, politisk og pedagogisk filosofi, med særleg vekt på demokratiteori, danningsteori og medborgarskapsteori. Fokus vil vere ulike former for demokrati og føresetnadar for politisk deltaking. Politisk sosialisering og politisk danning har utvikla seg over tid og blir utfordra av endra samfunnsvilkår. Endringar i notida stiller demokratiet overfor ulike utfordringar. Kunnskap om kva utfordringar det kan vere snakk om, og korleis dei kan handterast vil vere ein del av emnet. Historiske føresetnader for demokrati, medborgarskap og politisk danning er sentralt.

Emnet opnar for ei utvida forståing av samfunnsfaget som eit haldningsfag, der studentar og lærarar i fellesskap arbeider teoretisk og empirisk med overordna normer og verdiar som medborgarskap, demokrati og danning, men også med underordna tema som kritisk tenking, menneskerettar og menneskeverd. Ulike fagdidaktiske tilnærmingar i emnet vil ta opp samfunnsfaget si rolle som beredskapsfag i møte med utfordringar for demokratiet.  

Den forståinga for demokrati som studentane opparbeidar seg gjennom emnet, skal dei ta med seg inn i eiga forsking omkring samfunnsfaget som skulefag. Dei skal kunne undersøke og vurdere overordna fagdidaktiske problemstillingar og utviklinga av faget, så vel som eigen praksis innafor dei rammene læreplanverket gir.