Semestre
SKR305 Skrift og fridom i den engelskspråklege verda
Studenten må ha fullført det eine av dei to emna SKR301 Skriftkultur og SKR302 Vitskapsteori og metode.
Valemnet SKR305 dreier seg om temaet fridom. Dette temaet blir utforska gjennom å studere korleis skrift i tida etter 1780 skaper kulturelle og sosiale nettverk med fridom som mål. Emnet synleggjer korleis skriftkulturelle utviklingsprosessar kan bli prega av både konflikt, motstand og samspel mellom dominerande kulturar og sub- og motkulturar. I tillegg ser emnet på korleis desse spenningane utfaldar seg i skrift kontra andre medium, slik som visuelle, musikalske og munnlege kulturuttrykk.
Emnet, som er tverrfagleg, omfattar både humanistiske og samfunnsvitskaplege innfallsvinklar, og ser til dømes på politiske dokument, lovtekstar, skjønnlitteratur, brev, songtekstar, kommunikasjon på Internett, samansette tekstar og omsette tekstar. Emnet har eit komparativt perspektiv som bygger vidare på dei obligatoriske emna, og det vil sjå engelskspråklege tekstar i lys av problematikkar som gjeld nynorsk skriftkultur.
Formålet med å studere desse tekstane er å utforske korleis idear om fridom blir til i – og påverkar – ulike skriftkulturar. Medium, sosial klasse, kjønn, seksuell identitet, etnisitet, nasjonalitet, tilgang til Internett og grad av lese- og skrivekunne er blant faktorane som har innverknad på desse prosessane, og som vil bli sentrale moment i emnet.
I samsvar med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket har studenten følgjande læringsutbytte etter fullført emne:
Kandidaten
- har godt innsyn i ulike fridomshistoriske prosessar og samanhengar i perioden etter 1780
- har inngåande kunnskap om samanhengen mellom skrift og fridom for dominerande og undertrykte etnisitetar, klassar og kjønn
- har kunnskap om forholdet mellom skrift og fridom i den engelskspråklege verda
- har inngåande kunnskap om korleis skrifter i ulike sjangrar og medium fungerer formelt og kulturelt
Kandidaten
- kan reflektere over samanhengen mellom skrift, makt og fridom
- kan gjere greie for og vurdere korleis historiske og samfunnsmessige tilhøve påverkar – og blir påverka av – skrift
- kan med grunnlag i dei obligatoriske emna samanlikne engelskspråklege former for skriftkultur med skandinaviske
- kjenner til og kan analysere formelle, stilistiske og mediale rammeverk for skrift
Kandidaten
- kan byggje opp ein fagleg argumentasjon på ein klar, logisk og forståeleg måte
- kan bruke og vise til relevant kjeldemateriale i tråd med vitskaplege krav
- kan skrive klar og presis akademisk sakprosa på korrekt engelsk
Undervisninga blir gjeve gjennom tre vekessamlingar med førelesingar, dialog, prosessarbeid, studentpresentasjonar og seminar. Studentens arbeid med semesteroppgåva er ein sentral del av studiet. Han/ho får tilbakemelding frå rettleiar på framlegg til oppgåveemne, problemstilling og munnleg presentasjon av prosjektet. Studenten får deretter individuell rettleiing på eit obligatorisk utkast til semesteroppgåva. For å oppnå interaktiv læring mellom samlingane, kommuniserer vi med studentane via læringsplattforma Canvas, der vi legg ut fagstoff, oppgåver og opprettar faglege diskusjonsforum.
Frammøtekrav:
Undervisninga er ikkje obligatorisk, men vi rår sterkt til at studenten møter godt budd til all undervisning.
Arbeidskrav:
Emnet har to arbeidskrav:
- Studenten leverer forslag til oppgåveemne, problemstilling og ein grov disposisjon for semesteroppgåva innan ein fastsett frist. Oppgåveval og problemstilling skal godkjennast av faglærar.
- Kvar student skal gje ein munnleg presentasjon av oppgåveprosjektet sitt, med påfølgjande respons frå førelesar og medstudentar.
- Skriftkulturar - master
- Skriftkulturar - master (deltid)
Vurderingsform | Gruppering | Varighet | Karakterskala | Andel | Kommentar | Hjelpemidler | Omfang |
---|---|---|---|---|---|---|---|
Oppgave | Individuell | 1 semester | A-F, der A er best og E er siste ståkarakter | Semesteroppgåva skal skrivast på engelsk. | Semesteroppgåve på 5000 ord +/÷ 10 prosent. Litteraturliste og eventuelt noteapparat kjem i tillegg. | ||
Munnleg justerande eksamen | Individuell | 30 minutt | A-F, der A er best og E er siste ståkarakter | 100 | Munnleg justerande eksamen fastset den endelege karakteren i emnet. |