Semestre

SRS103N Skuleretta samfunnsfag: Politikk og demokrati, kontinuitet og vendepunkt (nettbasert m/avgift)

Emnekode: 
SRS103N
Varighet: 
1 semester
Studiepoeng: 
15
Studienivå: 
Bachelor (grunnivå)
Undervisningssemester: 
2016 Haust
Emnenavn på engelsk: 
Democracy and social science edication
Emnenavn på bokmål: 
Demokrati og samfunnsfag i skolen
Eksamenssemester: 
2016 Haust
Krav til forkunnskapar

Ingen

Om emnet

SRS103N omfattar om lag like deler geografi, historie og samfunnskunnskap. Dette emnet inviterer til å lære og å forstå meir om samspelet mellom menneske, mellom grupper og mellom samfunn. Studiet tek opp tema som kartlære, lokalisering av næringsverksemd, demokrati, politisk makt og politiske prosessar, oppvekst, skule og media, norsk etterkrigstid. Det er profesjonsretta med tanke på arbeid som lærar i skule og andre formidlingssituasjonar. Gjennom ulike tilnærmingsmåtar til læring får studenten høve til å utvikle seg til ein dyktig lærar som hjelper elevane til å vere samfunnsbevisste, interesserte og glade i faget. Dette emnet inngår som ei eining i halvårsstudiet Skuleretta samfunnsfag 2 N og i årseininga Skuleretta samfunnsfag.

Læringsutbytte

I samsvar med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket har studenten følgjande læringsutbytte etter fullført emne:

Kunnskapar

Studenten
 • har kunnskap om hendingar og forhold i samtida i lys av maktforhold og menneskelege handlingar og val i fjern og nær fortid
 • har kunnskap om kart og kartbruk i skulen, næringsliv og lokalisering av næringsverksemd
 • har kunnskap om dei historiske hovudtrekka i Noreg og verda frå den andre verdskrigen til i dag
 • har kunnskap om nasjonal og internasjonal politikk
 • kan leggje til rette for opplæring om samfunnsforhold i eit fleirkulturelt og globalt perspektiv, med vekt på menneskerettar og demokrati
 • har kunnskap om pedagogisk entreprenørskap
 • har kunnskap om relevant forskings- og utviklingsarbeid innanfor fagområdet
 • har kunnskap om vitskaplege teoriar og metodar i faget
 • har kunnskap om sentrale fagdidaktiske metodar og teoriar

Ferdigheiter

 Studenten
 • kan bruke faglege og fagdidaktiske kunnskapar og dugleikar i geografi, historie og samfunnskunnskap ut frå resultat frå forskings- og utviklingsarbeid
 • kan arbeide sjølvstendig med faglege og fagdidaktiske spørsmål og analysere faglege og fagdidaktiske problemstillingar ut frå fakta og teorigrunnlaget i faget
 • kan planleggje, leie og vurdere læringsarbeidet til elevane på ein måte som tek omsyn til mangfaldet i elevgruppa, ulike behov og kulturell og språkleg bakgrunn
 • kan kritisk analysere samfunnsfaglege problemstillingar og stimulere til dette i opplæringa
 • kan reflektere over og vise innsikt i historiske, geografiske og samfunnskunnskaplege prosessar
 • kan bruke og vurdere relevansen av faglege hjelpemiddel og uttrykksformer i samfunnsfag
 • kan gjere elevane medvitne om val av læringsstrategiar
 • kan ta i bruk og rettleie elevar i sentrale samfunnsfaglege metodar

Generell kompetanse

 Studenten
 • kan oppdatere seg fagleg og reflektere over eigen praksis
 • kan arbeide sjølvstendig og saman med andre for å identifisere, analysere og løyse problem knytt til elevars læring og utvikling i samfunnsfaget
 • kan reflektere kritisk over samfunnsfaglege spørsmål og stimulere til kritisk tenking
 • kan forstå aktuelle samfunnsforhold i geografisk, historisk, politisk og sosiologisk perspektiv
 • kan kommunisere og samarbeide med barn og føresette med ulik sosial og kulturell bakgrunn

Praktisk organisering og arbeidsmåtar

Studiet er for nettstudentar som gjennomfører studiet ved å nytte internett som kommunikasjonskanal. Aktuelle arbeidsformer er litteraturstudium, studieleksjonar, skriftlege arbeid og rettleiing. IKT inngår som ein viktig del av emnet. Studentane vil nytte tilgjengeleg programvare og ressurssider på internett for løysing av oppgåver og for å tileigne seg kunnskap innanfor emnet. E-læringsverktøy (Fronter) vert brukt aktivt m.a. som forum for studiehjelp m.a. med studieleksjonar, rettleiing og arbeidsoppgåver for kvart delemne. Det er ein føresetnad at studentane brukar desse verktøya kontinuerleg, og aktivt tek del i dei læringsprosessane som det vert lagt opp til.

Vilkår for å framstille seg til eksamen

For å få framstille seg for eksamen, må studenten ha skrive ei fagleg tekst på 900 - 1.200 ord innanfor eit tema som vert fastsett av faglærarane.

Sensorordning

Sensur vert gjennomført i samsvar med Forskrift om opptak, studium og eksamen ved Høgskulen i Volda. 

Evaluering og kvalitetssikring

Emnet vert evaluert i samsvar med HVO sitt kvalitetssikringssystem.

Minimumstal: 
20
Maksimumstal: 
60
Emneansvarleg: 
Nils Magne Magerøy
Studieavgift

Kr 4.000,-

Emnet inngår i følgande studieprogram
  • Skuleretta samfunnsfag 2 - nettstudium m/avgift
VurderingsformGrupperingVarighetKarakterskalaAndelKommentarHjelpemidlerOmfang
Skriftleg eksamen
Individuell
6 timar
A-F, der A er best og E er siste ståkarakter
Digital eksamen. (Gjeld ikkje dei som får innvilga desentralisert eksamen)
Emne som gir reduksjonGrad av overlappVektingsreduksjon
HI 113
2
Godkjent av: 
Odd Ragnar Hunnes 15.04.16