Inn med snøbrett og fjellklatring i gymtimene

– En del ungdom som ikke får utløp for spenningsbehovet velger destruktiv atferd,
som skulking og småkriminalitet, sier høgskolelektor i idrett
Rune Krumsvik ved Høgskulen i Volda. – Skolen bør i større
grad tilpasse undervisningen slik at elevene får utfordringer
basert på sin personlighet.

Under årets Forskningsdager hadde Rune Krumsvik et foredrag om
hvordan skolen kan takle spenningssøkere – en personlighetstype
som trenger sterke stimuli for å føle at livet er meningsfylt.
Krumsvik skal kartlegge risikoatferd blant ungdom som del av en
doktorgrad i personlighetspsykologi. Undersøkelsen tar sikte på å
omfatte alle elever på ungdoms- og videregående skoletrinn i
Hordaland fylke over de neste fire-fem årene, for å få svar på
hvordan ungdom opplever at skolen og hjemmet møter deres
behov for utfordringer.

KJENNE DET PÅ KROPPEN
- Elever som søker sterke stimuli er kreative og aktive. De er i
utgangspunktet en stor ressurs både for skolen og samfunnet, sier
Rune Krumsvik. – Nyere forskning viser at disse elevene får utløp
for spenningsbehovet gjennom utfordrende og sammensatte
aktiviteter i skolen.
Krumsvik peker på forskning som viser at å ha det stille, rolig og
forutsigbart ikke gir det beste læringsklimaet for høystimulisøkere.
– Kreativitet, spontanitet og aktivitet er viktig – og praktiske fag
som musikk, kroppsøving og forming gir elevene rom for å utfolde
seg, fastslår han. Utfordring og litt mer spenning må også få
innpass i teorifagene, mener Krumsvik. – Newtons lover oppleves
som mer spennende hvis elevene får kjenne dem på kroppen
gjennom praktisk arbeid, framfor gjennom passive læremetoder.
Basiskunnskapen i teorifagene må fortsatt være bærebjelken, men
de pedagogiske virkemidlene kan bli bedre, påpeker han.

FØDT TIL Å TA SJANSER
Rundt ti prosent av den norske befolkningen er latente
spenningssøkere. De har en personlighetstype som uttrykker en
søken etter sterke sansemessige stimuli. Det er disse vi finner i fritt
fall fra Trollveggen og som flyr i akrobatstil mellom tårnene på Oslo
Rådhus.
Men det er ikke tilfeldig hvem av oss som søker risiko og spenning.
Risikoatferd er biologisk betinget – og arvelig. Nyere forskning
viser at et enzym som finnes på blodplatene har sammenheng med
risikoatferd. Mennesker som har et lavt nivå av dette enzymet har
større trang til spenning enn andre. Forskerne har også påvist at
risikotrang er en nedarvet egenskap. Rune Krumsvik viser til studier
av tvillinger, hvor man ser at arv utgjør hele 58-59 prosent av det
personlighetstrekket som kalles sensation seeking.
– De medfødte egenskapene legger i stor grad premissene for vår
atferd. Men det sosiale miljøet har mye å si for hvor vi tar ut en
nedarvet egenskap slik som trang til spenning - om det resulterer i
positiv eller negativ risikoatferd, legger Krumsvik til.

HØY STATUS – POSITIV SPENNING
Er du spenningssøker og har høy sosial status? Da er sjansen stor
for at du velger positive risikoaktiviteter, som klatring, rafting og
off-piste skikjøring. Kommer du fra lavere sosiale lag får
spenningstrangen oftere utløp i negative risikoaktiviteter som
mobbing, tagging og småkriminalitet. – Forskning både fra USA og
Norge viser at dette er en tydelig tendens, slår Rune Krumsvik fast.

Ikke uventet har forskerne også funnet klare kjønnsforskjeller når
det gjelder spenningstrang. Gutter er tradisjonelt mer
spenningssøkende enn jenter. Nå ser dette kjønnsrollemønsteret
ut til å være i endring. En norsk hovedfagsstudie fra 1997 viste
liten forskjell på stimulisøking hos jenter og gutter. – Men
høystimulisøkere har også større trang til indre opplevelser enn
andre, og her ser vi at jenter oftere henter ut spenning fra indre
sanseopplevelser, for eksempel fra kunst eller en eksotisk reise,
sier Rune Krumsvik.
Spenningssøkerne har mindre behov for stimuli etter hvert som de
blir eldre.
– Spenningsbehovet er på topp i alderen 14 til 19 år, deretter
synker det, fastslår han.

LIVSKVALITET
– I vår kultur er nytelsesbehovet høyt prioritert. Sofasliteren og
fjellklatreren har funnet hver sin måte å tilfredsstille dette behovet
på, sier Rune Krumsvik. Han mener at risikosøkende atferd ofte blir
sett på som noe ensidig negativt, mens det i virkeligheten både har
positive og negative fortegn. – Positiv søken etter spenning betyr
livskvalitet for en høystimulisøker, og blir ofte uttrykt gjennom
ekstremsport som rafting eller paragliding, påpeker han.
– Utfordringen i framtiden er å se om vi kan fange opp
spenningssøkerne alt i 12-13 års alderen, og lede dem inn på
positive arenaer. Dette kan helt klart virke forebyggende i forhold
til uakseptabel sosial atferd både i hjemmet, skolen og i samfunnet
generelt, avslutter Krumsvik.


Av Unni Rørslett (frilansjournalist for Forskingsdagene '98)