Dimensjonering av høgre utdanning

Men institusjonene må definere faglige kjerneområder, identifisere fagområder
for ekspansjon, og blinke ut områder hvor de eventuelt kan trappe ned for å
realisere høyt prioriterte tiltak. Endringer i kapasitet innen bestemte
utdanninger vil i stor utstrekning måtte skje ved omstilling innad. Men det
utelukkes ikke at det fortsatt vil være nødvendig å flytte studieplasser mellom
institusjonene.

Departementet mener det framover må fokuseres på følgende hovedgrupper av tiltak
og virkemidler:

· Vurderinger av framtidig tilgang på kandidater i forhold til beregnet behov for landet
sett under ett, tilsier at det i løpet av få år ikke er grunnlag for å forvente mangel på
lærere, førskolelærere og fysioterapeuter. Også for sykepleiere viser framskrivningene
at dagens studiekapasitet om noen år vil gi behovsdekning ut fra de forutsetninger som
nå er kjent.

· Endringer i kapasitet innen bestemte utdanninger vil i stor utstrekning måtte skje ved
omstilling innad i et universitet eller en høgskole. Dette utelukker ikke at det fortsatt vil
være nødvendig å flytte studieplasser mellom institusjonene.

· I meldingen er det identifisert en del utdanninger der det fortsatt er behov for en
styrket kapasitet. Dette gjelder i første rekke i helseutdanninger som medisin, farmasi,
psykologi og odontologi. Det er knyttet usikkerhet til behov innenfor teknologi, og
departementet vil følge situasjonen på dette området særskilt.

· Styrking av enkelte utdanninger forutsetter at andre må bygges ned. Ved vurdering
av hvor studiekapasitet kan trappes ned, vil dårlig søkning være et hovedkriterium.
Men at studieplasser kan fylles, er i seg selv ikke tilstrekkelig til å opprettholde et
studium, dersom det oppstår andre høyt prioriterte behov enten nasjonalt eller ut fra
faglige prioriteringer.

· Når søkningen svikter, forutsetter departementet at underopptak på ett område
kompenseres ved økt aktivitet på andre områder. Universiteter og høgskoler står fritt
til å forskyve kapasitet mellom studier der det ikke er definert opptakskapasitet
gjennom adgangsregulering eller gjennom opptaksrammer i tildelingsbrev.

· Dersom omstillingsbehov krever en reduksjon i studieplasser ved andre studier, er
det naturlig å vurdere en viss reduksjon der kapasiteten er høy og/eller student- og
kandidatveksten har vært svært stor de senere år, slik som ved universitetenes
allmennfakulteter. Det er i denne sammenheng også nødvendig å se på
høgskole-utdanninger som har ledige studieplasser eller svært god kapasitet på
landsbasis. Dette vil bl a gjelde enkelte høgskolekandidatutdanninger og studier av
kortere varighet på ulike nivåer.

· Et viktig moment før vedtak om nedlegging av fag eller redusert kapasitet fattes, vil
være hensynet til den totale virksomhet ved institusjonen: hvilke muligheter det finnes
for å styrke andre sider ved den faglige virksomhet, og om reduksjonen vil svekke
undervisning og forskning i andre fag. Hver enkelt institusjon vil måtte foreta
vurderinger med utgangspunkt i egen fagprofil og satsingsområder.

· Departementet vil ta initiativ til en gjennomgang av lov- og forskriftsverk med sikte
på at det i større grad enn hittil kan gis tidsavgrenset tilsetting.

· For å legge til rette for en omdisponering av studieplasser mellom institusjoner og
utdanninger, samtidig som hensynet til studiekvalitet og forskningsvirksomhet ivaretas,
foreslår departementet at inndragning av studieplasser håndteres slik at tilhørende
budsjettreduksjoner ikke gjennomføres med full virkning det første året.

· Departementet mener det er aktuelt å begrense adgangen til studier ved
allmennfakultetene i Sør-Norge for å motvirke rekrutteringssvikt i distriktene.

· Videre foreslås en styrking av de regionale forskningsinstituttene gjennom økte
basisbevilgninger for å befeste kompetansemiljøene i distriktene.

· Institusjonene skal stå friere til å utvikle forskjellige utdanningstilbud på fagområder
der de har kompetanse. Departementet vil følge opp dette gjennom nye retningslinjer
for etablering av fag og studier.