Kvalitetsreformen

KVALITETSREFORMEN - OVERGANG TIL NY GRADSSTRUKTUR, 3-ÅRIGE STUDIELØP OG NYE VURDERINGSFORMER

1. Innledning
Stortinget behandlet 12. juni Innst. S. nr. 337 om St.meld. nr. 27 Gjør din plikt – Krev din rett: Kvalitetsreform av høyere utdanning. Formålet med reformen er å legge til rette for en kvalitetsheving av utdanningen gjennom en rekke tiltak av innholdsmessig, organisatorisk og økonomisk art. Universiteter og høgskoler har selv ansvaret for kvaliteten i undervisning, forskning og formidling, og gjennom reformen gis de utvidet myndighet til å ivareta dette ansvaret. Departementet må på sin side sørge for rammebetingelser som fremmer kvalitet.

Dette brevet er et ledd i departementets oppfølging av reformen, og har som formål å utdype og konkretisere Stortingets vedtak på enkelte punkter for å legge til rette for det videre arbeidet ved institusjonene. Brevet vil også omtale forhold som er institusjonenes ansvar, både for å klargjøre myndighetsfordelingen mellom departementet og institusjonene og for å bidra til at nødvendige prosesser settes i gang. I gjennomføringen av reformen vil det være viktig med samordning mellom institusjonene og en god dialog mellom institusjoner og departement, slik at endringene skjer ut fra en felles forståelse av mål og virkemidler. Institusjonene må innarbeide reformens hovedmålsetninger i sine egne strategier, og sikre deltagelse fra studentene i de interne reformprosessene.

Stortinget ba Regjeringen legge fram forslag til en felles lov for statlige og private institusjoner innenfor høyere utdanning. Som tidligere opplyst vil dette arbeidet skje i to trinn. For at reformen skal kunne gjennomføres i tråd med Stortingets forutsetninger, har departementet i første omgang utarbeidet forslag til nødvendige endringer i gjeldende lov om universiteter og høgskoler. Forslaget er sendt på høring i brev av
10. september 2001. Departementet vil understreke at det foreliggende brevet ikke er ment å legge føringer for institusjonenes synspunkter i høringsprosessen.

En del mer detaljerte bestemmelser vil ikke bli gitt i loven, men i forskrifter. For å lette institusjonenes planlegging ønsker departementet å varsle enkelte slike bestemmelser allerede nå. Det presiseres likevel at det kan bli endringer som følge av endring i lovteksten i forhold til det utsendte høringsutkastet.

Viktige elementer i reformen, særlig knyttet til studieløp og vurderingsformer, gjelder forhold som ligger innenfor institusjonenes myndighetsområde. Helt sentralt står etablering av et mer forpliktende forhold mellom institusjon og student og undervisnings- og vurderingsformer som legger til rette for tettere oppfølging av studentene og løpende tilbakemelding om status for læringsarbeidet. For å nå målene om økt internasjonalisering må studietilbudene samtidig organiseres slik at studenter som ønsker det, gis mulighet til å ta en del av studiet i utlandet, og at det blir lettere for utenlandske studenter å følge hele eller deler av et studium i Norge.

Brevet er inndelt i seks hoveddeler, hvor del III til V tar for seg de viktigste innholdselementene i reformen når det gjelder gradsstruktur, studieløp og vurderingsformer. I del III omtales hovedtrekkene i den nye gradsstrukturen, spørsmålet om unntak fra denne, prosedyrer for etablering av nye grader og overgangsordninger mellom gammel og ny struktur. Noen sentrale poenger knyttet til krav til bredde og dybde i gradene, ulike typer av mastergrader og innføringsstudium er dessuten kommentert. Del IV omhandler 3-årige studieløp og endringer i opptaksordningene og presenterer hovedtrekkene i den planlagte innføringen av individuelle utdanningsplaner. Mot slutten av denne delen omtales også det nye nasjonale karaktersystemet, nye vurderingsformer og reformens konsekvenser med hensyn til bruken av ekstern sensur. Reformen vil innebære at institusjonene får utvidet myndighet til å opprette og nedlegge studietilbud. De viktigste forhold omkring dette er kommentert i del V.

II. Tidsplan for gjennomføring av reformen
I Innst. S. nr. 337 er tidsplanen for gjennomføring av reformen omtalt slik:
”K o m i t e e n merkar seg at det er lagt opp til ein tidsplan der heile reforma skal setjast i verk hausten 2002. Signala som er komne fram i komiteen sine høyringar, tilseier at denne tidsplanen kan bli vanskeleg å halde. K o m i t e e n går inn for at det komande året skal brukast til å få på plass lovgrunnlag og naudsynte vedtak. Arbeidet med fagplanar må ta til snarast muleg. Innføringa av reforma skal finne stad i løpet av hausten 2002 og våren 2003, med sikte på full gjennomføring frå og med haustsemesteret 2003.”

Denne tidsplanen innebærer at institusjonenes arbeid med å forberede reformen må skje parallelt med Stortingets videre behandling av enkeltheter i den og med departementets lov- og forskriftsarbeid. Reformen skal være innført fullt ut fra og med oppstarten av studieåret 2003-04, men fases inn fra høsten 2002 slik St.meld. nr. 27 la opp til. Institusjonene må planlegge slik at endringer som gjelder gradsstruktur, studieløp og karaktersystem kan gjennomføres innenfor denne tidsrammen. § 45 i gjeldende lov om universiteter og høgskoler gir hjemmel til å innføre de nye gradene før ny lov trer i kraft, jf. punkt III nedenfor.

III. Ny gradsstruktur
Gjennom reformen vil en ny gradsstruktur med gradene bachelor (lavere grad) og master (høyere grad) erstatte de fleste av dagens nærmere 50 eksisterende grader og yrkesutdanninger. Graden høgskolekandidat skal benyttes for 2-årige utdanninger, bachelorgrad for utdanninger som er 3-årige og mastergrad for utdanninger med en samlet studietid på 5 år. Gradene bachelor og master vil gi rett til tilsvarende lovbeskyttet tittel. Tilføyelser som institusjonene eventuelt gir for å vise fagområdet for graden, vil ikke være en del av lovbeskyttet grad og tittel. Slike beskrivende tilføyelser skal som hovedregel gis på norsk.

Doktorgradsstudier som gjennomføres innenfor rammene av et forskerutdanningsprogram, skal etter innføringen av reformen gi graden Ph.D. Graden dr.philos. beholdes som en felles grad for doktorgradskandidater som ikke har fulgt et slikt program. Disse to gradene vil dermed erstatte de i alt 14 ulike doktorgradsbetegnelsene som eksisterer i dag.

Reduksjonen i antall grader og etableringen av en rekke 3-årige studieløp vil ventelig føre til at det vil eksistere et stort antall ulike bachelor- og mastergradsstudier. Departementet forutsetter at institusjonene gjennom samordning og gode ordninger for gjensidig godkjenning av utdanning vil bidra til å gjøre den nye strukturen fleksibel og lett forståelig både innenfor og utenfor sektoren. En raus praksis institusjonene imellom med hensyn til innpassing av studieenheter tatt ved andre institusjoner vil være en forutsetning for fortsatt god studentmobilitet, jf. lovens § 47-49 og kommentarene til § 47 i høringsutkastet til ny lov.

Studiepoeng
I forslag til endringer i lov om universiteter og høgskoler er vekttall erstattet med studiepoeng. Beregningen er eksplisitt normert til 60 studiepoeng for et fullt studieår for heltidsstudenter. Dette tilsvarer beregningen i ECTS (European Credit Transfer System), med 60 credits for et studieår.

Bredde- og dybdekrav
Under behandlingen av Innst. S. nr. 337 vedtok Stortinget at institusjonene skal gis frihet til selv å utforme innholdet i bachelorgraden. Dette innebærer at dagens sentrale bestemmelser om krav til bredde og fordypning i lavere grad faller bort, og at slike krav dermed må fastsettes av den enkelte institusjon. Institusjonene må ha fastsatt forskrift om innholdet i bachelorgraden før graden kan tildeles.

I § 45 i høringsutkastet til ny lov om universiteter og høgskoler foreslås det at departementet får hjemmel til å fastsette forskrift om det grunnlag høyere grad skal bygge på og om selvstendig arbeid i høyere grad. En slik forskrift vil ha betydning for institusjonenes arbeid med nye bachelorgrader. Departementet tar sikte på å sende et utkast til forskrift på høring så snart som mulig.

For institusjonenes myndighet til å fastsette innholdet i gradene vises det for øvrig til lovutkastets § 46 med kommentarer, samt til punkt V nedenfor.

Innføringsstudium
I Innst. S. nr. 337 heter det: ”Stortinget ber Regjeringen utforme regelverket slik at institusjonene gis frihet til selv å forme innholdet i bachelorgraden utover de første 20 studiepoengene (ex.phil./ex.fac.).” Vedtaket må ses i sammenheng med departementets forslag i St.meld. nr. 27, der det presiseres at ”Med den nedkorting av studietiden som vil finne sted for flere studiers vedkommende, er det ikke aktuelt å pålegge denne typen innføringskurs for utdanninger som ikke har noe slikt krav i dag.” I kommentarene til § 46 nr. 4 i lovutkastet presiserer departementet videre, slik det også forutsettes i meldingen, at det vil være opp til institusjonene hvordan innføringsstudiet integreres i bachelorgraden.

Med den frihet institusjonene blir gitt til å etablere og nedlegge studietilbud av inntil tre års varighet og til selv å bestemme sammensetningen av bachelorgraden, står de også fritt til å innføre ex.phil./ex.fac. eller tilsvarende emner i studieløp der slike emner ikke inngår i dag.

Utdanninger med rammeplan
I St.meld. nr. 27 varslet departementet at rammeplanene som er fastsatt for visse utdanninger med hjemmel i § 46 nr. 2 i gjeldende lov, vil bli forenklet, og at enkelte utdanninger vil bli fristilt fra rammeplanene. Stortinget sluttet seg til dette. Departementet vil på dette grunnlaget iverksette en gjennomgang av rammeplanene. Nåværende rammeplaner gjelder inntil videre.

Mastergrader
Omleggingen til master som en felles høyere grad vil kunne innebære at graden får ulik innretning og struktur for ulike studier. Som nevnt ovenfor vil departementet fastsette forskrift om det grunnlag høyere grad skal bygge på og om omfang av selvstendig arbeid i høyere grad. Mastergradene vil være av tre hovedtyper:

En disiplinbasert master som bygger på det faglige innholdet i bachelorgraden, tilsvarende et tradisjonelt hovedfag.
En yrkesrettet master som bygger på det faglige innholdet i bachelorgraden. Slike grader kan bli etablert med både allmennfaglige og yrkesfaglige bachelorgrader som grunnlag.
En mastergrad som gir kompetanse på et annet fagområde enn det som utgjør innholdet i bachelorgraden. Eksempler på denne typen mastergrad kan være administrasjon og ledelse for helse- og sosialarbeidere eller økonomi for ingeniører. I dag kreves gjerne yrkeserfaring som grunnlag for opptak til denne typen studier.

At de nye mastergradene vil ha ulik struktur og innretning, trenger i utgangspunktet ikke å få konsekvenser for overgangen fra master- til doktorgrad. Departementet legger til grunn at institusjonene på samme måte som i dag selv vil vurdere hvilke mastergrader som gir nødvendig grunnlag for doktorgradsutdanning og ta opp studenter til tilbudene i åpen konkurranse. Dette er et viktig kvalitetssikringselement i forhold til nivået på forskerutdanningen. Kandidater med mastergrad skal være formelt likestilt med kandidater med hovedfag i forhold til opptak til forskerutdanning.

Unntak for enkelte utdanninger fra den nye gradsstrukturen
Et av vedtakene på grunnlag av Innst. S. nr. 337 lyder: ” Stortinget ber Regjeringa kome attende til Stortinget med spørsmål knytta til eventuelle omleggingar av profesjonsstudia, embetsstudia og lærarutdanninga. Det skal leggjast til grunn for ei slik sak at kunstutdanninga inkludert musikkfaga, sivilingeniørstudiet eller profesjonsutdanningar som psykologi og teologi, ikkje blir pålagde å bryte opp dagens struktur.”

Som tidligere varslet vil lærerutdanningen, herunder spørsmålet om innpassing i ny gradsstruktur, bli behandlet i en egen stortingsmelding våren 2002. I tillegg til Stortingets behandling av St.meld. nr. 27 vil meldingen bygge på den høringsprosessen som ble gjennomført i sektoren høsten 2000, Norgesnettrådets evaluering og innspill fra en referansegruppe der blant andre Universitets- og høgskolerådet og lærer- og studentorganisasjonene er representert. Departementet tar sikte på å sende en skisse til alternative modeller for lærerutdanning på høring i oktober. Tilsvarende vil kunstutdanningene bli behandlet i en egen stortingsmelding.

Når det gjelder de andre utdanningene som er nevnt i Stortingets vedtak, vil departementet så snart som mulig også utarbeide en stortingsmelding om innpassing av disse i den nye gradsstrukturen. Det vil bli lagt til grunn at treårige yrkesutdanninger skal gi bachelorgrad og utdanninger med en samlet studietid på fem år mastergrad. Meldingen vil primært ta opp utdanninger som ikke uten videre lar seg innpasse i denne modellen. Institusjonene er i brev av 14. september 2001 bedt om å uttale seg om og begrunne behovet for unntak fra hovedmodellen. Meldingen vil også omtale de engelskspråklige mastergradene som i dag tilbys ved noen av institusjonene, og som anses viktige for internasjonalisering.


Overgangsordninger mellom gammel og ny gradsstruktur
Den nye gradsstrukturen innføres fullt ut fra høsten 2003, men i en periode vil det være behov for overgangsordninger. Overgangsbestemmelsene gjelder fra det tidspunktet da ny struktur blir innført for det aktuelle studiet eller ved den aktuelle institusjonen (”innføringstidspunktet”). Som beskrevet nedenfor vil departementet legge til rette for at ny gradsstruktur kan innføres fra høsten 2002 ved institusjoner som ønsker det. Institusjonene må aktivt informere studentene om de bestemmelsene som gjelder.

Fra innføringstidspunktet skal det ikke tas opp studenter til nåværende gradsstudier, verken på lavere eller høyere grad. Alle som tilfredsstilte kravene til cand.mag.-graden på innføringstidspunktet, skal ha denne graden. Alle som tilfredsstiller kravene til bachelorgraden fra og med innføringstidspunktet, blir bachelor. Det skal ikke være anledning til å få tildelt både cand.mag.- og bachelorgrad. Studenter som har gjennomført tre års studier uten å oppfylle kravene til en bachelorgrad, skal imidlertid gis anledning til å fullføre som cand.mag. i løpet av en overgangsperiode på to år. Med virkning fra høstsemesteret 2005 oppheves cand.mag.-graden.

Dette betyr at senest fra høsten 2003 vil fullført 3-årig yrkesutdanning gi bachelorgrad. Tilsvarende vil studenter med fullført 3-årig utdanning ved allmennfakultetene bli bachelor så sant de oppfyller kravene til graden. Nåværende lavere grader oppheves med virkning fra høstsemesteret 2003 med unntak av høgskolekandidat, cand.mag. og utdanninger som utredes særskilt, jf. Stortingets vedtak.

Enkelte studenter kan med denne ordningen ha gjennomført mer enn tre års studier ved tildeling av bachelorgraden. Studieenheter ut over det som kreves til graden, dokumenteres som i dag ved karakterutskrift. Studieenheter på lavere grads nivå kan ikke inngå som del av høyere grad.

Når det gjelder høyere grad, skal studenter som på innføringstidspunktet har gjennomført vesentlige deler av et hovedfagsstudium, definert som at alle obligatoriske eksamener er avlagt og/eller veileder tildelt og hovedoppgave eller tilsvarende påbegynt, gis anledning til å fullføre etter nåværende ordning i løpet av en overgangsperiode på fire år. Med virkning fra høstsemesteret 2007 oppheves så de nåværende høyere gradene, igjen med mulige unntak som følge av Stortingets føringer.

Departementet vil understreke at overgangen til ny gradsstruktur skal omfatte flest mulig studenter fra starten. Selv om det åpnes for enkelte unntak, forutsettes det at de fleste kandidatene fra og med tidspunktet for overgang til ny struktur tildeles gradene bachelor og master. I en overgangsfase vil dette bety at samme grad kan bli tildelt på litt ulikt grunnlag, avhengig av om kandidaten har fulgt ny ordning fra starten eller skiftet underveis i løpet. Institusjonene må sikre at grunnlaget for tildeling av graden er til stede i hvert enkelt tilfelle.

Personer som på et gitt tidspunkt har oppfylt kravene til en grad uten å få vitnemål, har rett til å få utstedt vitnemålet senere. Som angitt ovenfor vil imidlertid nåværende grader bli opphevet ved innføringen av ny gradsstruktur, enkelte av dem etter en overgangsperiode. Etter dette vil det derfor ikke lenger være mulig å få utstedt vitnemål for de nåværende gradene.

Prosedyrer for etablering av nye grader
De nye gradene bachelor, master og Ph.D. vil bli fastsatt av Kongen med hjemmel i § 45 i gjeldende lov om universiteter og høgskoler. Departementet vil i løpet av våren 2002 fremme en kongelig resolusjon om fastsetting av gradene med tilhørende tittel. Dermed kan institusjonene innføre den nye gradsstrukturen fra høsten 2002. I resolusjonen vil departementet bl.a. foreslå at:
Alle statlige høgskoler skal kunne gi graden bachelor, som gir rett til tilsvarende tittel.
Statlige høgskoler som i dag har hovedfag skal kunne gi graden master, som gir rett til tilsvarende tittel, for de fag og emner som departementet har fastsatt med hjemmel i lovens § 46 nr. 1.
Universiteter og vitenskapelige høgskoler skal kunne gi gradene bachelor og master, som gir rett til tilsvarende tittel. For de vitenskapelige høgskolene vil muligheten til å etablere fag og emner som skal gi graden master være avgrenset, jf. høringsutkastet til ny lov om universiteter og høgskoler.
Institusjoner med rett til å tildele doktorgrad skal kunne gi graden Ph.D., som gir rett til tilsvarende tittel, avgrenset til de fagområdene der de har rett til å tildele doktorgrad.

De fleste 3-årige studier ved de statlige høgskolene som i dag er fastsatt som grad eller yrkesutdanning, vil etter dette gi graden bachelor. Lærerutdanninger og kunstutdanninger vil som tidligere nevnt bli behandlet særskilt. Departementet vil gjennomføre denne endringen uten at institusjonene trenger å søke om det. Den gjelder følgende grader og yrkesutdanninger:
Høgskoleingeniørutdanning
Barnevernspedagogutdanning
Bioingeniørutdanning
Ergoterapeututdanning
Fysioterapeututdanning
Radiografutdanning
Reseptarutdanning
Revisorutdanning
Sosionomutdanning
Sykepleierutdanning
Vernepleierutdanning
3-årig høgskolekandidatutdanning

Selv om det blir en automatisk overgang fra nåværende til nye grader ligger det en helt klar forutsetning både fra Stortingets og departementets side om at alle studietilbud skal gjennomgås og revideres i tråd med intensjonene i reformen. Det innebærer økt intensitet i studiene, mer jevnlig tilbakemelding om læringsutbyttet underveis i studiet og bedre utnyttelse av studieåret på 10 måneder.

Uttelling i ny grad for studieenheter tatt etter gammel ordning
Studieenheter gjennomført etter gammel ordning gis full tid for tid-uttelling i den nye strukturen. For både bachelor- og mastergraden gjelder imidlertid at de spesifikke kravene til gradene må være oppfylt for at de skal kunne tildeles. Det vil altså ikke være slik at fullførte tre års studier automatisk vil gi bachelorgrad.

IV. Studieløp og vurderingsformer
Både regjeringen og Stortinget har i arbeidet med reformen lagt vekt på at den skal være en kvalitetsreform. Nytt lovverk og nye forskrifter vil gi rammene for institusjonenes arbeid for økt kvalitet, men hvorvidt målene nås vil i vesentlig grad avhenge av institusjonenes egen innsats.

En sentral kvalitetsdimensjon er institusjonenes oppfølging av studentene. Stortinget vedtok ved behandlingen av Innst. S. nr. 337 å be regjeringen legge til grunn at ”Oppfølgjinga av den einskilde student skal seinest frå og med haustsemesteret 2003 styrkast vesentleg, mellom anna med meir seminarundervisning og individuell vegleiing på lågare grads nivå”. Dette forutsetter at institusjonene, eventuelt i samarbeid, viser kreativitet i å utvikle hensiktsmessige og velfungerende ordninger som kan gi reformen innhold og realisere Stortingets intensjoner.

Individuelle utdanningsplaner
I høringsutkastets § 44b Utdanningsplan heter det: ”Ved studiestart skal institusjonen og studenten underskrive en gjensidig forpliktende utdanningsplan med bestemmelser om institusjonenes ansvar og forpliktelser overfor studenten, og studentens forpliktelser overfor institusjonen og medstudenter. Departementet kan gi forskrift om innholdet i utdanningsplanen.”

Formålet med utdanningsplanene er å sikre et tettere og mer forpliktende forhold mellom institusjonen og den enkelte student. I departementets kommentarer til
§ 44b heter det bl.a. at ”Planen skal vise hvordan institusjonen legger til rette for at studenten kan komme gjennom et definert læringsmål på normert tid”. De individuelle utdanningsplanene forutsetter imidlertid ikke at studenten er tatt opp til et fast studieløp (se mer om slike løp nedenfor). Også der studenten har blitt tatt opp til enkeltstudier og eventuelt planlegger å kombinere flere slike, skal dette nedfelles i en gjensidig forpliktende utdanningsplan. Se for øvrig høringskommentarene.

Også studenter som planlegger å studere med redusert progresjon (deltidsstudenter), skal underskrive en individuell utdanningsplan. I disse tilfellene vil det være viktig at utdanningsplanen så presist som mulig fastsetter hvilke læringsmål som forutsettes oppnådd til hvilken tid. Uavhengig av hvilken studietakt som avtales i utdanningsplanen, må de gjensidige vilkårene for å gjøre endringer i planen underveis i studiet være tydelige. Privatister skal ikke ha utdanningsplan.

Utdanningsplanene skal klargjøre de gjensidige forpliktelsene mellom student og institusjon, og skal gi tydelig uttrykk for konsekvensene dersom en av partene ikke oppfyller sine forpliktelser, herunder hva som skjer ved uforutsette avbrudd eller avvik. Samtidig heter det i Innst. S. nr. 337: ”E i t f l e i r t a l … vil likevel åtvare mot eit system med juridisk bindande kontrakter. Erklæringane må utformast ved kvar einskild institusjon og studentane må ta del i utforminga.” Utdanningsplanen skal altså ikke være en kontrakt i juridisk forstand.

Departementet vil i første omgang overlate til institusjonene å utforme innholdet i utdanningsplanene. Dette arbeidet må begynne så snart som mulig. Det vil være naturlig at institusjonene samarbeider med studentene om utformingen av en mal for planene og av et hensiktsmessig system for hvordan individuell tilpasning av planene for den enkelte student skal foregå.

3-årige studieløp
I Innst. S. nr. 337 uttalte komiteen bl.a. at: ”K o m i t e e n sluttar seg til Regjeringa sitt framlegg om at institusjonane, i tillegg til einskildfag, skal kunne tilby studieordningar med treårige studieløp.” Bakgrunnen for dette er bl.a. et ønske om å sikre faglig progresjon og hindre overlapping.

Innenfor rammene av et 3-årig studieløp følger studentene undervisning og avlegger eksamener i bestemte emner i en bestemt rekkefølge fram til bachelorgrad. En hovedutfordring særlig for allmennfakultetene ved universitetene blir å utforme og presentere fagkombinasjoner på en hensiktsmessig måte. En viktig målsetning for bachelorprogrammene er at graden skal kvalifisere til en yrkeskarriere og samtidig kvalifisere for videre studier. 3-årige studieløp bør kunne være tverrfaglige programmer og inneholde emner fra mer enn ett fakultet eller én avdeling. Som nevnt tidligere er det viktig at begge parter er informert om vilkårene for å foreta endringer i planen etter påbegynt utdanningsløp.

Som tidligere nevnt er det svært viktig at institusjonene viser raushet og fleksibilitet overfor studenter fra andre institusjoner som ønsker å skifte underveis. Det er også viktig at studieløpene bygges opp på en måte som legger til rette for at målene om økt internasjonalisering blir ivaretatt. I St.meld. nr. 27 (2000-2001) heter det bl.a.: ”Det bør stilles som et krav at alle høyere utdanningsinstitusjoner skal kunne tilby studenter som ønsker det, et studieopphold i utlandet som del av et gradsstudium.”

Departementet understreker at det også er viktig at norske universiteter og høgskoler videreutvikler fagtilbud på engelsk og at disse tilbudene er åpne for både utenlandske og norske studenter og at disse tilbudene skal kunne inngå som del av norsk grad.

Opptak og adgangsregulering
Etter innføringen av reformen vil lavere grads studenter søke opptak til studieløp av tre års varighet eller til kortere enkeltstudier. Målet er at studenter som planlegger en full grad, i størst mulig utstrekning skal sette sammen et bachelorprogram fra studenten starter sitt utdanningsløp. Studieretten vil være knyttet til de studieenhetene som er spesifisert i utdanningsplanen. Ordningen med fakultetsvise opptak, slik flere av universitetene har i dag, faller dermed bort. Videre vil studieretten være knyttet til en avtalt progresjon i studiene, slik at tap av studierett kan bli resultatet dersom progresjonen ikke overholdes. Her må det imidlertid lages rimelige ordninger.

Departementet forutsetter at opptaket for de fleste studentenes vedkommende fortsatt vil bli administrert gjennom Samordna opptak. Dette vil gjelde et stort antall bachelorprogrammer samt en rekke enkeltstudier. I enkelte tilfeller kan det likevel være hensiktsmessig at opptaket til enkeltstudier skjer lokalt. Bestemmelsene om studierett vil gjelde uavhengig av hvordan opptaket er organisert.

I St.meld. nr. 27 signaliserte departementet at institusjonene vil bli gitt større frihet med hensyn til dimensjonering av studietilbudene: ”Departementet vil redusere bruk av sentralt fastsatte måltall for opptak til og kapasitet i enkeltutdanninger … Målet er at alle institusjonene innenfor rammen av det totale antallet studieplasser det gis budsjettmidler for, skal gis økt handlingsrom til å utvikle nye studietilbud og til å omdisponere kapasiteten.” Som et ledd i dette foreslås også myndigheten til å regulere opptaket til studiene overført til institusjonene, jf. § 39 nr. 1 i høringsutkastet til ny lov. For å ivareta behovet for nasjonal styring av kapasiteten i enkelte utdanninger fastslår lovutkastet likevel at adgangsreguleringen skal skje innenfor de rammer og mål som gis av overordnet myndighet. Slik styring vil blant annet skje gjennom de årlige tildelingsbrevene til institusjonene.

Nye vurderingsordninger; ekstern sensor
Et annet sentralt element i reformen vil være innføringen av nye vurderingsformer. I Innst. S. nr. 337 heter det bl.a.: ”Den tradisjonelle eksamensformen med individuell skriftleg og munnleg eksamen bør revurderast slik at studentane får fleire tilbakemeldingar og skrivetrening i løpet av studietida.… Gjennom nye former for evaluering, som til dømes mappeevaluering eller underveisevaluering, vert læringsprosessen dokumentert gjennom heile læringsløpet, og til slutt lagt fram for endeleg evaluering.”

Det vil være opp til den enkelte institusjon å finne fram til hensiktsmessige vurderingsordninger som sikrer kvalitet og rettssikkerhet. Det må være tydelig for studenten i hvert enkelt tilfelle om det er snakk om en tilbakemelding om status for læringsarbeidet eller en vurdering som skal inngå på vitnemålet eller regnes med i den avsluttende karakteren.

På bakgrunn av institusjonenes frihet med hensyn til valg av vurderingsordninger vil dagens system med to sensorer, hvorav én ekstern, ikke kunne opprettholdes som en generell ordning. I departementets merknader til § 50 nr. 1 heter det bl.a.: ”Med lovendringen vil det være opp til den enkelte institusjon å fastsette hvordan den eksterne evalueringen kan gjennomføres, enten ved ekstern deltakelse i den enkelte vurdering eller ved ekstern evaluering av vurderingsordningene.” Det henvises til merknadene for eksempler på alternativ bruk av ekstern sensor. Departementet vil oppfordre institusjonene til å utveksle erfaringer fra bruk av ulike ordninger.

Dagens bestemmelser om bruk av ekstern sensor gjelder inntil ny lov har trådt i kraft.

Nytt karaktersystem
I høringsutkastet til ny lov er det nye nasjonale karaktersystemet nedfelt i § 50 nr. 6: ”Vurderingsuttrykket ved eksamen, prøve, bedømmelse av oppgave eller annen vurdering skal være bestått/ikke bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått”. Denne skalaen er i tråd med ECTS (European Credit Transfer System). Siden gjeldende lov ikke inneholder bestemmelser om karaktersystem, står institusjonene fritt til å innføre den nye karakterskalaen så snart de er klare til det. Departementet er kjent med at den er tatt i bruk ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet fra inneværende semester, og også ved enkeltstudier ved andre institusjoner.

Hensikten med å innføre en felles nasjonal karakterskala er blant annet å etablere et mer enhetlig system for karaktergivning. På dette som på andre områder er det derfor viktig med samordning mellom institusjonene. Innføringen av et nytt karaktersystem vil kunne bety at institusjonene i en overgangsperiode vil skrive ut vitnemål som inneholder både gamle og nye karakterer.

V. Institusjonenes myndighet ved etablering og nedlegging av studietilbud
Som det framgår av høringsutkastets forslag til ny § 46, betyr Stortingets vedtak at institusjonene vil få utvidet myndighet til å opprette og nedlegge studietilbud, fag og emner. Myndigheten vil ha ulikt omfang for de ulike institusjonskategoriene.
Departementets myndighet vil innskrenke seg til tilbud på masternivå, ettersom Stortingets vedtak innebærer at alle institusjonene under loven får en generell etableringsrett innenfor rammene av bachelorgraden. Departementet vil imidlertid fortsatt fastsette opptakstall for prioriterte utdanninger på lavere grads nivå.

Retten til å etablere studietilbud på masternivå uten at det kreves godkjenning fra departementet vil være avhengig av institusjonstype. Universitetene kan selv etablere og nedlegge studier på høyere grads nivå innenfor alle fagområder. De vitenskapelige høgskolene kan selv etablere og nedlegge studier på høyere grads nivå innenfor sine særskilte fagområder, mens departementet fastsetter etablering og nedlegging utenfor de særskilte fagområdene. Etablering og nedlegging av høyere grads studier ved de statlige høgskolene og kunsthøgskolene fastsettes av departementet.

Lavere grad
§ 46 nr. 1 i gjeldende lov gir departementet myndighet til å fastsette hvilke fag, emner e.l. som skal inngå i grunnlaget for en grad eller yrkesutdanning. Departementet har delegert deler av denne myndigheten til institusjonene, ved at de selv kan etablere og nedlegge fag og emner til og med 30 vekttalls omfang på lavere grads nivå. Reelt sett betyr dette at de allerede i dag kan etablere cand.mag.-grader sammensatt av enheter på inntil 30 vekttall. Gjeldende myndighetsfordeling mellom departementet og institusjonene er beskrevet i Rundskriv F-86-99 Delegering av myndighet til å etablere fag og emner og desentraliserte studier m.m. - prosedyrer og planarbeid.

Fra høsten 2002 vil alle statlige universiteter og høgskoler stå fritt til å etablere og nedlegge studietilbud innenfor rammene av bachelorgraden. Selv om institusjonenes utvidede myndighet først trer i kraft gjennom den nye loven, anser departementet det heretter som lite hensiktsmessig å kreve at det søkes om etablering eller nedlegging av studietilbud på lavere grads nivå før dette meldes inn til Samordna opptak. Under forutsetning av at tilbudene det gjelder tidligst skal settes i gang høsten 2002, kan institusjonene derfor fra nå av melde inn studier av inntil 3 års varighet (180 studiepoeng i nytt system) for annonsering gjennom Samordna opptak uten godkjenning fra departementet.

Rundskriv F-86-99 vil bli revidert når mandat for og organisering av det nye evaluerings- og akkrediteringsorganet er nærmere avklart. Bestemmelsene i rundskrivet om institusjonens interne behandling av etablering av studier finansiert over grunnbudsjettet, bl.a. om utredning og høring, vil i hovedsak bli videreført i sin nåværende form. Departementet vil understreke den forpliktelsen som institusjonene er pålagt gjennom § 2 i lov om universiteter og høgskoler til å samarbeide og utfylle hverandre i sine faglige aktiviteter, og til å utforme og vurdere utdanningstilbud i sammenheng med andre nasjonale og internasjonale tilbud.

Etablering av nye masterstudier
Som tidligere nevnt vil departementet under henvisning til § 45 nr. 1 i høringsutkastet til ny lov så snart som mulig sende på høring et utkast til forskrift om det faglige grunnlaget som høyere grad skal bygge på og om omfang av selvstendig arbeid i høyere grad. Fra den nye loven trer i kraft, vil de nåværende universitetene fritt kunne etablere og nedlegge masterstudier, mens andre institusjoner vil ha en mer avgrenset myndighet, jf. lovutkastets § 46. Når det gjelder masterstudier som det må søkes om godkjenning for, vil departementet komme tilbake til prosedyrer i forbindelse med en egen høring av utkast til lovbestemmelser om det nye evaluerings- og akkrediterings-organet, jf. også det som er sagt ovenfor om revisjon av Rundskriv F-86-99.

VI. Informasjon og kommunikasjon
Departementet vil understreke betydningen av kommunikasjon og informasjon i det videre arbeidet med reformen. Svært mange mennesker blir direkte berørt av de konkrete forslagene, og det er derfor avgjørende at flest mulig har nødvendig informasjon om reformarbeidet.

Flere kanaler kan brukes. Departementet vil spesielt nevne sitt eget nettsted kvalitetsreformen.dep.no. Målet er at denne siden hele tiden skal være oppdatert med de ferskeste nyhetene rundt reformarbeidet.

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets presse- og informasjonskontor etablerer nå også et eget mailnettverk til de informasjonsansvarlige ved alle universiteter og høgskoler. Gjennom mailnettverket vil vi informere om arbeidet, og vi mottar gjerne også nyhetsmeldinger tilbake fra de ulike lærestedene. Slike lokale nyheter kan i mange tilfeller legges ut på nettstedet kvalitetsreformen.dep.no.

Vi minner videre om brosjyren som ble sendt til institusjonene ved starten av studieåret. KUF vurderer løpende andre trykksaker som ledd i en samlet informasjonsstrategi.

Med hilsen


Jan S. Levy e.f.
ekspedisjonssjef

Borghild Abusland
avdelingsdirektør

Kopi:

Norgesnettrådet
Universitets- og høgskolerådet
Norsk studentunion
Studentenes landsforbund
Samordna opptak
Den Polytekniske Høgskolen
Betanien sykepleierhøgskole
Det Teologiske Menighetsfakultet
Diakonhjemmets høgskolesenter
Diakonissehjemmets høgskole
Dronning Mauds Minne
Handelshøyskolen BI
Høyskolen for Diakoni og Sykepleie
Menighetssøsterhjemmets høgskole
Misjonshøyskolen i Stavanger
Norsk Lærerakademi
Rogaland høgskole