Mot felles utdanningssystem i Europa

<br>
Rektor Gunnar Stave ved Høgskulen i Volda deltok på ein konferanse om høgare utdanning i Helsinki 16.- 17.februar. Stave er nestleiar i Universitets - og høgskulerådet i Noreg.<br>
<br>

Møtet i Helsinki var ei oppfølging av Bolognakonferansen i 1999 der Noreg, saman med utdanningsministrar frå 30 land i Europa, underteikna ei erklæring om samarbeid innan høgare utdanning. Mjøsutvalet har mellom anna følgt opp arbeidet sidan.


Internasjonalisering-

-Kyrkje- utdannings og forskningsdepartementet ( KUD ) har i si langsiktige målsetjing at femti prosent av studentane skal ha minst eit studieår i utlandet. Noko av grunnen til at dette til no ikkje har vorte innfridd, skuldast mellom anna at studiesystema er så ulike, meiner rektor Gunnar Stave.


- På konferansen i Helsinki vart det sett fokus på den lågaste grada ved høgskule- og universitetsutdanninga. I Noreg oppnår ein denne grada, cand mag, etter 4 år med tilpassa høgare utdanning. Ved å kutte ut denne grada og i staden tilpasse oss studiesystema i andre land, vil studentane oppnå lågste grad etter 3 år, fortel Stave.


stave





-Ei viktig forandring for oss i Noreg vil vere at dei første semestera i høgare utdanning, utanom profesjonsutdanningar som doktor, ingeniør og liknande, har likeverdig fagleg innhald innanfor dei same fagområda . Dermed vil det mellom anna verte enklare for studentane å skifte utdanningsinstitusjon undervegs.

-Målsetjinga med samarbeidet er å utvikle eit felles system som vil gjere det enklare for studentar å få tilpassa utdanningar over landegrensene, seier Stave. Eit todelt system i oppbygging av kompetanse ved universitet og høgskular, tilsvarande det amerikanske med bachelor og mastergrad, vil gje større mobilitet og anerkjenning for både studentar og utdanningsinstitusjonar.

Konsekvensar for HVO

-Det er sjølvsagt at vi ved HVO heile tida har det nye utdanningssystemet i mente når vi legg planar framover, seier Stave.Dersom dette systemet vert gjennomført vil mellom anna studentane på dei 3-årige profesjonsutdanningane, tildømes sosionom, få batchelorgrad.Den 4 år lange lærarutdanninga passar ikkje inn i utdanningssystemet, men det føreligg ei utgreiing om korleis denne utdanninga skal tilpassast ei mastergrad.Ein annan konsekvens for HVO er at det kanskje vert opna for fleire tilbod om mastergrad,avsluttar rektor Stave.


Del på: