Undersøkelsen som kan redde liv

Prosjektet til Rød heter ”Det å leve med skredfare” og skal sjekke hvordan innbyggerne opplever risiko knyttet til naturkatastrofer.

- Åknes/Tafjord prosjektet er Norges største beredskapsprosjekt, og det er viktig å forstå hvordan folk tenker og reagerer i slike situasjoner for å kunne ha en god dialog med dem.I min undersøkelse vil jeg observere hvordan folk tenker, noe som kan hjelpe med å bygge opp tiltak for eventuelle evakueringer i tilfelle det blir nødvendig, sier Rød.

Spørreskjemaet er allerede sendt til de 875 innbyggerne som bor i Geiranger, Hellesylt, Fjørå og Tafjord.

Prosjekt i tre faser

Kjetil Rød skal skrive tre artikler basert på undersøkelsene, og de skal publiseres i en engelskspråklig tidsskrift.

Den første artikkelen skal fokusere på mennesker som bor i bygdene som er truet med naturkatastrofe. Rød synes det er interessant at Fjørå og Tafjord har hatt en førhistorie med en naturkatastrofe.

- I 1934 omkom 40 personer i Tafjord og Fjørå etter et fjellras; det blir spennende å se om det er forskjell i tankegangen til innbyggerne i disse bygdene sammenlignet med innbyggerne i Geiranger og Hellesylt, sier Rød. Han mener at det som skjedde i fortiden kan ha hatt påvirkning på innbyggernes tankemåte. Og Rød vil teste om de opplever risikoen annerledes på grunn av det.

Kjetil Rød (t.v)  sammen med sin bi-veileder, Carl Botan,

oppe på Åknerneset, ved totalstasjonen til Åknes/Tafjord prosjektet

Ansikt-til-ansikt informasjon mer effektiv

Hvordan folk forholder seg til ulike informasjonskanaler blir temaet i den andre artikkelen. 20 personer fra Fjørå og Tafjord og 20 personer fra Geiranger og Hellesylt skal delta i denne undersøkelsen. Rød vil deretter samle disse personene og vise dem innformasjonstiltak for å se om holdingene deres til skredfare endres. Tiltakene viser ulike typer av informasjonsformidling. Rød skal sjekke hvilken informasjonskanal som er mest effektiv i slike situasjoner.

- Folk forstår fakta, men de er veldig forskjellige. Man må komme i dialog for å forstå hva de tenker. Dialog er den beste måten å forstå de ulike holdningene og behovene folk har. Mitt poeng er at ansikt-til-ansikt kommunikasjon i mange tilfeller kan være mye mer effektiv enn skriftlig informasjon, sier Rød.

Holdning går i arv?

I den tredje artikkelen spør Rød om holdningene til risiko går i arv: Tafjord og Fjørå har som sagt opplevd naturkatastrofe fra før. Han skal undersøke om barna og barnebarna til de som opplevde fjellraset reagerer ulikt enn de som ikke hadde opplevd naturkatastrofen før.

Håper på respons

Rød tror at en slik studie er viktig og kan være nyttig i fremtiden, dersom flere ras eller fjellskred forekommer. Når befolkningen skal evakueres, vil politiet være informert på hvilket tiltak som er mest effektivt å bruke, sier Rød, og legger til:

- Dagens eksperter på skredfare eller andre eksperter tenker at for å endre holdning må en gi publikum mye fakta og opplysninger, og deretter tar det for gitt at folk vil endre holdning. Men så enkelt er det ikke. Det er avgjørende at så mange som mulig svarer på spørsmålene for at vi kan lære mer om hvordan folk egentlig tenker, forklarer Rød.

Informasjonsavdelingen fornøyd

Kjetil Rød begynte sin doktorgrad i august i 2007. Han fikk et stipend fra Avdelig for mediefag ved Høgskulen i Volda. Torgeir Dimmen ved avdelingen foreleser blant annet om krisekommunikasjon. Han sier at prosjektet er positivt for fagmiljøet.

- Vi har hatt ulike øvelser med krisekommunikasjon i samarbeid med Statens vegvesen. Dette er et veldig sentralt og relevant prosjekt både for avdelingen og for informasjons- og journaliststudenter, understreker Torgeir Dimmen, og legger til:

- Risiko- og krisekommunikasjon er et tema som er blitt stadig mer populært og interessant. Og det er viktig å forbedre og forsterke faget i avdelingen, mener Dimmen.

Les mer om informasjonsutdanningen på HVO:

http://www.hivolda.no/index.php?ID=8050