Semestre
SOS152 Folkehelse, migrasjon og marginalisering
Pensum går fram av eiga pensumliste for emnet.
Ingen.
Emnet handlar om strukturelle maktforhold og prosessar i samfunnet relatert til klasse, kjønn, migrasjon og ulike minoritetsposisjonar. Innsikt i risikoen for marginalisering og diskriminering er særleg sentralt i emnet. Emnet består av to modular:
I den første modulen i emnet er folkehelse - og forebyggingsperspektiv sentralt. Her skal studenten tileigne seg kunnskap om korleis sosiale forhold som levekår, utdanning, arbeid og økonomi har samanheng med helse. Studenten skal vite kva folkehelse og forebygging er, og kjenne til ulike strategiar i folkehelsearbeidet og forebyggande arbeid. Det vert lagt vekt på korleis sosionomen kan bidra til empowerment og meistring på sentrale område, som til dømes rusforebygging og kriminalitetsforebygging.
I den andre modulen skal studenten tileigne seg kunnskap om migrasjon og flukt som fenomen og prosessar, og om marginalisering og diskriminering som innvandrarar og flyktningar kan oppleve. Studenten vil også lære om andre minoritetsposisjonar i samfunnet, og om risikoen for diskriminering blant urfolk, nasjonale minoritetar, ulike former for seksuell orientering og funksjonsnedsetting. Det vert lagt vekt på forståing for korleis kultur, ulikskap og makt verkar i relasjonar, og kva som kjenneteiknar makt- og kultursensitiv praksis.
Marginalisering og diskriminering på bakgrunn av kjønn og klasse vert tematisert som eit gjennomgåande perspektiv. Det sentrale er utvikling av kunnskap om korleis marginaliserings- og diskrimineringsmekanismar i samfunnet verkar, derunder korleis kunnskapen kan verke inn på eigne haldningar og yrkesutøving.
I samsvar med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket har studenten følgjande læringsutbytte etter fullført emne:
Studenten:
- Har kunnskap om folkehelsearbeid og forebyggande arbeid på individ-, gruppe- og samfunnsnivå, og om kva risiko- og beskyttelsesfaktorar som påverkar helse, meistring og livskvalitet
- Har kunnskap om kva betydning levekår, helse, arbeid og sosial inkludering har i ulike livsfasar, og om samspelet mellom helseutfordringar og sosiale problem
- Har kunnskap om korleis helsemessige, sosiale og sosioøkonomiske utfordringar har konsekvensar for den enkelte og for familiar
- Har kunnskap om ulike sosialfaglege arbeidsmåtar som fremmer meistring, myndiggjering og empowerment
- Har kunnskap om ulike sider ved profesjonell yrkesrolle og tverrprofesjonelt samarbeid
- Har kunnskap om marginaliserings- og diskrimineringsprosessar knytt til m.a. sosial klasse, kjønn, migrasjon, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsetting, seksuell orientering, kjønnsuttrykk, kjønnsidentitet og alder
- Har kunnskap om migrasjon, akkulturasjon- og inkluderingsprosessar
- Har kunnskap om urfolk, etniske minoritetar og flyktningar sin livssituasjon og rettar
Studenten:
- Kan bruke fagomgrep og faglitteratur til å drøfte fenomen som er sentrale i sosialt arbeid, og kan kommunisere og samhandle med brukarar og kollegaer, gje og ta imot tilbakemeldingar på eigne og andre sine haldningar og arbeid
- Kan samarbeide med andre om skriftleg og praktisk arbeid
- Kan analysere fagartiklar og praksisnære kasus
- Kan identifisere og forebygge marginalisering og diskriminering
- Kan identifisere og utøve kultur- og maktsensitivitet i sosialt arbeid
Studenten:
- Har innsikt i forhold som bidreg til sosial ulikskap og diskriminering, og kan fremme sosial rettferd, ikkje-diskriminerande praksis og eit inkluderande samfunn i lag med menneske i utsette posisjoner
- Kan analysere, dokumentere og formidle faglege vurderingar, både munnleg og skriftleg
- Kan anvende fagleg kunnskap om sosial ulikskap og kulturelt mangfald til å utøve makt- og kultursensitiv tilnærming i tenesteutøvinga
- Kan reflektere over korleis strukturelle forhold påverkar yrkesutøvinga
I emnet vert det brukt varierte læringsformer som gruppearbeid, seminar, førelesingar og sjølvstudium. I seminara skal studentane analysere fagtekst og praksisnære kasus, og få øving i å samarbeide.
Obligatorisk frammøte
Alle læringsaktivitetar i emnet er obligatoriske. Ein må ha minimum 80 % frammøte til organiserte læringsaktivitetar. Vi viser til Forskrift om opptak, studium og eksamen ved Høgskulen i Volda § 6-6.
Arbeidskrav
Det er fleire arbeidskrav i emnet. Desse er knytt til arbeid med eksamensoppgåva og aktiv deltaking på seminar. Arbeidskrava vert gjennomført både individuelt og i gruppe. Alle arbeidskrav skal skrivast/gjennomførast på norsk. Nærare informasjon vil gå fram i Canvas. Vi viser til Forskrift om opptak, studium og eksamen ved Høgskulen i Volda § 6-7.
Sensur vert gjennomført i samsvar med Forskrift om opptak, studium og eksamen ved Høgskulen i Volda §9-4.
- Sosialt arbeid, sosionom - bachelor
| Vurderingsform | Gruppering | Varighet | Karakterskala | Andel | Kommentar | Hjelpemidler | Omfang |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
Oppgave | Individuell | 1 semester | A-F, der A er best og E er siste ståkarakter | Studenten vel sjølv om eksamensbesvarelsen vert skrive på norsk eller engelsk. | 3500 ord |