Årsstudium
Samfunnskunnskap
Dette studiet gir deg grunnleggande kunnskap om samspelet mellom politikk, økonomi, sentrale rettsområde og samfunnsplanlegging som verktøy for ei berekraftig samfunnsutvikling.
- Start:
- Haust
- Omfang:
- Heiltid
- Studiepoeng:
- 60,0
- Varigheit:
- 2 semester (1 år)
- Studietype:
- Årsstudium
- Søk frå:
- 06.02.2025 - 15.04.2025
Årsstudium i samfunnskunnskap er identisk med første året i Bachelor i samfunnsutvikling ved Høgskulen i Volda.
Studiet inneheld seks obligatoriske emne på til saman 60 studiepoeng. Dei seks emna dekker sentrale tematikkar som;
- Berekraftig samfunnsutvikling og planlegging på lokalt og regionalt nivå.
- Governance/styring; demokratiutøving, styringssystem og samstyring.
- Prosesskompetanse; prosessleiing, omstilling, kommunikasjon, sosialt entreprenørskap, nyskaping og digitalisering.
Sjølv om all tekst her er på nynorsk treng du ikkje å skrive nynorsk for å studere med oss!
Innblikk i studiekvardagen
Karina Torberntsson (22) og Tormod Malvin Sæther (21) møttes for første gang da hun arbeidet i ungdomsredaksjonen i lokalavisa i Østfold og intervjuet ham. Nå er de samboere i Volda og har begge funnet et studie og en hverdag de stortrives med. Vis mer
Karina Torberntsson (22) og Tormod Malvin Sæther (21) møttes for første gang da hun arbeidet i ungdomsredaksjonen i lokalavisa i Østfold og intervjuet ham. Nå er de samboere i Volda og har begge funnet et studie og en hverdag de stortrives med.
Som mange andre var Karina og Tormod usikker på hvor veien skulle gå videre etter videregående skole. Etter et år med jobbing valgte Karina å prøve ut sosiologi i Bodø, Tormod var akkurat ferdig med videregående og ble med nordover for å jobbe. Det ble med et ettårig opphold nord for polarsirkelen, og det var i løpet av det Østfold-paret bestemte seg for å studere i Volda. Der er begge godt inne i sitt andre år med studiene ved høgskolen, men før du får vite mer om det går vi noen år tilbake.
Karina fra Askim jobbet i ungdomsredaksjonen i lokalavisa Smaalenenes Avis og intervjuet Tormod fra Skiptvet. Ikke lenge etterpå fikk Tormod jobb i den samme redaksjonen.
– Det var ikke akkurat gitt at vi skulle bli kjærester da. Det gikk nesten to år før vi ble det, humrer Karina lett.
Godt rykte
Med jobben i lokalavisa ble både interessen for journalistikk og kjærligheten tent. Mens Tormod var litt redd for jobbutsiktene som journalist, hadde Karina et brennende ønske om å studere faget.
– Det var det jeg ville. Jeg trivdes med jobben i lokalavisa og ønsket å gå videre med det. Journalistutdanningen i Volda hadde jeg hørt mye bra om og derfor søkte jeg meg hit. I tillegg hadde jeg sett fine bilder fra Volda, hørt at det var et godt studentmiljø og at det var billig å bo her. Det ble en hyggelig overgang fra boutgiftene i Bodø, forteller Karina.
Tormod var derimot ikke like klar på hva han ville studere, men fant ut at Årsstudium i samfunnsvitskap ved Høgskolen i Volda ikke hørtes dumt ut. Det setter han to streker under og mer til i dag.
Morsommere enn navnet
Årsstudiet Tormod tok går inn som det første året av bacheloren i Planlegging og administrasjon. Nå har han også masterprogrammet Samfunnsplanlegging og leiing i tankene.
Opptakskrav
Generell studiekompetanse.
Undervisningsmåtar og vurderingsordningar
Gjennom studiet vil du møte varierte arbeids- og vurderingsformer, med både ulike studentaktive undervisningsformer, rettleiing, praksis, skriftleg arbeid og ekskursjonar.
Aktuelle yrke og vidare studium
Årsstudium i samfunnskunnskap gir etterspurd kompetanse som er aktuell for mange yrke. Studiet er identisk med første året av Bachelor i samfunnsutvikling ved Høgskulen i Volda. Du kan difor velje å studere vidare for å fullføre bachelorgraden.
Pensum
Gjeldande pensumlister er til ei kvar tid å finne i Canvas-romma eller på nettsidene våre. Dersom du skal ha tilgang til pdf-filer som er klarerte eller elektroniske dokument må du vere logga inn i Canvas.
Studieplan
Samfunnskunnskap - årsstudium
Årsstudium er identisk med første året i bachelorutdanninga i planlegging og administrasjon. Studiet inneheld seks obligatoriske emne på til saman 60 studiepoeng. Dei seks obligatoriske emna dekker sentrale tematikkar som;
- berekraftig samfunnsutvikling og planlegging på lokalt og regionalt nivå
- governance/styring; demokratiutøving, styringssystem og samstyring
- prosesskompetanse; prosessleiing, omstilling, kommunikasjon, sosialt entreprenørskap, nyskaping og digitalisering
I tråd med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket har studenten følgjande læringsutbytte etter fullført studieprogram:
Studenten skal ha kunnskap om:
- sentrale tema og problemstillingar i fagområda berekraftig samfunnsutvikling og samfunnsøkonomi
- organisering av, og funksjonar i, sentrale politiske og administrative institusjonar
- rettsreglane for offentleg forvaltning
- viktige politiske og forvaltningsmessige utviklingstrekk og utfordringar knytt til regional planlegging og samfunnsstyring
- viktige trekk ved samfunnsvitskapleg tenkemåte og tverrfagleg samfunnsforsking
Studenten skal kunne:
- analysere og forstå grunnleggande utviklingstrekk i samfunnet når det gjeld å legge til rette for berekraftig samfunnsutvikling
- reflektere fagleg rundt sentrale samfunnsvitskaplege omgrep og bruke desse på ein kritisk måte
- gjere greie for sentrale element ved norsk politikk, offentleg rett og forvaltning
- drøfte praktiske og teoretiske problemstillingar som gjeld berekraftig samfunnsutvikling
- reflektere fagleg rundt sentrale samfunnsvitskaplege og juridiske omgrep og bruke ferdigheitene på ein kritisk måte
Studenten skal kunne:
- formidle og bruke samfunnsvitskapleg og juridisk kunnskapar og terminologi for å analysere generelle samfunnsforhold
- vurdere problemstillingar ut frå ulike perspektiv og verdiar, og på bakgrunn av dette drøfte ulike løysingsalternativ
- formidle samfunnsvitskapleg kunnskap om norsk politikk og forvaltning
I tillegg til førelesingar, blir det gitt rettleiing i samband med arbeidsoppgåver som skal løysast individuelt og i grupper. Deltakarane får tilgang til eit elektronisk klasserom i Canvas, der program for undervisninga, førelesingsnotat, arbeidsoppgåver m.m. blir tilgjengeleg, og der studentane kan levere oppgåver for kommentar.
Læringsutbytte blir ivaretatt gjennom studentaktive læringsformer og vurderingsformer som legg vekt på fagleg refleksjon. I undervisningssituasjonen kan dette bli gjort gjennom at studentane aktivt deltek i gruppearbeid og drøftingar i plenum. Aktuelle arbeidsformer er litteraturstudium, klasseundervisning, ulike studentaktive undervisningsformer, rettleiing, praksis, skriftleg arbeid og eventuelle ekskursjonar. Bruk av digitale verktøy er ein viktig del av emnet. Studentane skal bruke tilgjengeleg programvare og ressurssider på internett for løysing av oppgåver og for å tileigne seg kunnskap innanfor emnet.