Den grunnleggende pedagogiske ideen bak denne mastergraden er å skape et felles læringsmiljø for dokumentarstudenter og journaliststudenter. Avdeling for mediefag har lenge sett nytten av at disse to fagområdene møtes – for eksempel gjennom fellesemner som er aktuelle for begge typer yrkesutøvere. Det gjelder debatten om medienes samfunnsoppdrag, spørsmål om metode, fortellingsformer, etikk osv.

Det første studieåret starter med innføringsemnet Samfunnsoppdraget i dokumentar og journalistikk (DJM305). Dette er et fellesemne som drøfter hvilke oppgaver dokumentarister og journalister har i et demokratisk samfunn. Emnet presenterer og problematiserer dokumentarens og journalistikkens idegrunnlag og praksis. Dette kommer særlig til uttrykk gjennom begrepet ”samfunnsoppdraget” – som i de senere år er blitt et nøkkelbegrep i fagdebatten. Begrepet har fått gjennomslag som merkelapp på en rekke ulike ideer som dypest sett handler om hvordan journalistikken legitimeres og får, eller påberoper seg, en særlig rolle i samfunnet i forhold til demokratiske prosesser. Disse ideene handler blant annet om mediene som den fjerde statsmakt, om deres rolle som et profesjonelt styrt sosialt ansvarlig system og deres status som garantist for en velfungerende offentlig samtale. Kritiske perspektiver problematiserer disse antakelsene for eksempel i forhold til markedet og etikken.

De øvrige 15 studiepoengene dette semesteret tar studentene med emnet Undersøkende journalistikk (DJM302). Dette emnet gir studentene innsikt i hva dagens kvalitetskrav i den journalistiske produksjonen betyr, studentene skal tilegne seg solid kompetanse og en anvendt, refleksiv kunnskap om den journalistiske arbeidsprosessen. Viktige elementer i dette emnet er utvikling av idéer og hypoteser, metodiske valg og systematikk i egen research. Andre viktige områder er valg og bruk av ulike typer kilder og kildemateriale, etiske dilemmaer og kildekritisk analyse knyttet til ulike former for journalistiske undersøkelser og metodevalg. Journalistikkens kunnskapsformer vil i teori og praksis bli relatert til vitenskapelige kunnskapsformer, særlig kvalitativ og til dels kvantitativ samfunnsvitenskapelig metode. Emnet behandler, i teori og praksis, sentrale etiske og metodiske utfordringer i journalistisk research. Obligatorisk produksjon av journalistiske tekster/program basert på undersøkende journalistisk metode inngår i emnet.

Begge emnene er bygd opp med ukelange undervisningssamlinger. DJM302 har tre samlinger, DJM305 har to. Frammøte på den første samlingsuka i begge emnene er obligatorisk.

I vårsemesteret første studieår kan studentene velge mellom ulike emner som tilbys ved HVO, f.eks. Midtveisproduksjon (DJM304) (15 stp), Dokumentarfilmens teori og historie (DJM312) (15 stp),  Krevende journalistikk - praksis (DJM313) (15 stp) og Documentary Photography (DJM311) (30 stp).  Tilbudet av valgfrie emner kan variere. Studieplanen åpner også for at studentene i dette semesteret kan velge å ta et utenlandsopphold eller emner ved andre masterprogram. Eksterne emner må være godkjent av avdelingen for å kunne inngå i masterprogrammet.

Dokumentar og journalistikk: forskningstradisjoner, metode og historikk (DJM301) innleder andre studieår. Dette er et obligatorisk fellesemne om vitenskapsteoretiske grunnlagsspørsmål og vitenskapelige/journalistiske metode- og dokumentasjonsspørsmål som er relevante for studiet. Emnet knyttes tett opp mot arbeidet med masteroppgaven. Dette emnet gir 15 studiepoeng.  Emnet er bygd opp med ukeslange undervisningssamlinger. Det er obligatorisk å delta på den første samlingsuka.

Resten av tredje semester skal nyttes til å komme i gang med masteroppgaven (DJM306). Siste semester er i sin helhet viet til arbeidet med  denne oppgaven.