Eit mål for praksisopplæringa i barnehagelærarutdanninga er at studentane skal utvikle den profesjonelle identiteten sin, og at dei gjennom planlegging, leiing og evaluering av pedagogiske aktivitetar, prosjekt og utviklingsarbeid får utvikle sine faglege, pedagogiske og didaktiske kunnskapar. Vi syner til emneplanar for praksis og Praksishefte del I og II for utfyllande informasjon om gjennomføring og vurdering av praksis. Det er eit krav at studentane set seg nøye inn i desse dokumenta. Praksisopplæringa skal vere rettleidd, variert og vurdert og vere ein integrert del av alle kunnskapsområda og fordjupingsemna. Alle delar av utdanninga skal førebu studenten på barnehagelæraren sine oppgåver, og det vert lagt stor vekt på eit nært samarbeid mellom praksisbarnehagane, studentane og oppfølgingslærarane ved høgskulen. 

Studenten skal få variert praksisopplæring, noko som inneber at studenten får erfaring med ulike sider av barnehagelæraryrket i eit barnehagefelt prega av endring, mangfald og kompleksitet. Studentane skal få høve til å vere både deltakande, utforskande og observerande i pedagogisk verksemd i barnehagen. Studentane skal få erfaring med pedagogisk arbeid knytt til barn med ulike føresetnader og behov, og i ulike aldersgrupper. Studentane skal få variert praksis som omfattar planlegging og gjennomføring av læringsprosessar, pedagogisk leiing, samarbeid med kollegaer og foreldre, dokumentasjon og vurdering. Studentane skal få trening i å reflektere kritisk over eigen praksis og etablerte praksisar i barnehagen. Det skal vere tydeleg for studenten at det å bli barnehagelærar inneber å ha pedagogisk leiaransvar. 

Å bli barnehagelærar er ein prosess som krev både fagleg kunnskap, analytisk refleksjon og praktisk erfaring. Studenten skal derfor få erfaring i å reflektere over korleis teori og praksis spelar på kvarandre og kva etiske utfordringar barnehagekvardagen kan by på. Det er tydelege krav til leiaroppgåver i praksis. Leiaroppgåvene har også ein tydeleg progresjon. 

Også når det er praksisopplæring i barnehagen er det omsynet til barna som skal komme først. Barna si kjensle av omsorg og tryggleik skal vidareførast. Det er viktig at studentane i praksis planlegg slik at det vert ein raud tråd i innhaldet for barna. I planleggingsarbeidet skal studenten ta omsyn til kva innhald barna har arbeida med før, og skal arbeide med etter praksisperioden. Informasjon om dette  finn ein i barnehagen sine planar og i samtale med praksislærar. 

I løpet av dei tre studieåra skal studentane gjennomføre 100 dagar praksis, det er progresjon både i høve oppgåver og arbeidskrav. Praksis fordeler seg slik: 

1. semester: 20 dagar i barnehage – observasjonar og kartleggingar, leie barnegruppe i  planlagde pedagogiske aktivitetar 

2. semester:15 dagar i barnehage – observasjonar og kartleggingar for planlegging, og språkutvikling, leie barnegruppe og personale gjennom pedagogisk aktivitet og leiardagar 

3. semester: 15 dagar i barnehage - leie ei barnegruppe og personalgruppe gjennom pedagogisk aktivitet der det skal leggast til rette for estetiske opplevingar, og leiardagar. Leiardagar og aktivitetar skal gjennomførast samstundes 

4. semester: 20 + 5 dagar i barnehage - leie ei avdeling gjennom eit prosjektarbeid, og leiardagar. Gjennom vitskapsteoretiske metodar samle kunnskap om overgang frå barnehage til skule. 

5. semester: 5 dagar i barnehage - arbeidskrav knytt til fordjuping. 

6. semester: 20 dagar i barnehage - leie delar av eit utviklingsarbeid, og leiardagar. 

Praksis er ein integrert del av kunnskapsområda, det vil seie at læringsutbyttet i praksis skal henge saman med læringsutbyttet i kunnskapsområda. 

Når studentane er i praksis er dei i ein opplæringssituasjon. Det er praksislærar som har ansvar for å rettleie slik at studenten kan nå læringsutbytta i løpet av praksisperioden. Det er progresjon i praksisopplæringa. Det vil seie at arbeidskrava vert meir komplekse og i vurderinga av studenten vil det bli kravd stadig meir utover i studiet. Det blir forventa forventa at studenten viser progresjon, og at studenten har kompetansen som er forventa i første studieår når han tek til på andre studieår, og så vidare. 

1. semester. 

• Studenten viser evne til leiing av seg sjølv i møte med praksisbarnehagen 

• Studenten greier å skape gode og omsorgsfulle relasjonar med barna 

• Studenten er ein god rollemodell for barna 

• Studenten viser begynnande evne til å nytte ulike observasjonsmetodar 

• Studenten viser begynnande evne til å nytte ein didaktisk modell i arbeidet. I rettleiing skal student og praksislærar særleg sikre seg at studenten har forstått innhaldet i dei didaktiske kategoriane rammefaktorar, barns føresetnader, innhald og arbeidsmåtar 

• Studenten viser ei begynnande evne til leiing av ei barnegruppe  

• Studenten viser evne til å fange og halde merksemda til ei barnegruppe og legge til rette for variert leik og godt sampel i barnegruppa 

2. semester. 

• Studenten viser ei utvikling i forståinga for å nytte ein didaktisk modell i arbeidet. I rettleiing skal student og praksislærar sikre seg at studenten har forstått innhaldet i dei didaktiske kategoriane overordna mål, mål, innhald, evaluering/vurdering  og arbeidsmåte 

• Studenten viser initiativ til kontakt med føresette 

• Studenten viser ei begynnande evne til å leie både ei personalgruppe og ei barnegruppe 

• Studenten viser ei begynnande evne til å kritisk reflektere over eigen praksis, og kva pedagogisk leiing har å seie i barnehagekvardagen for barna 

• Studenten viser ei begynnande evne til å la personale og barna medverke i arbeidet 

3. semester. 

• Studenten evnar å skaffe seg oversikt over barnegruppa og personalet 

• Studenten evnar å skaffe seg oversikt over barnehagen sin struktur og tek ansvar på leiardagane 

• Studenten viser ei begynnande evne til å kunne rettleie personale i formelle og uformelle aktivitetar 

• Studenten viser at han er ein reflektert pedagogisk leiar og fagperson 

• Studenten viser ei utvikling i arbeidet ved å nytte ein didaktisk modell. I rettleiing skal student og praksislærar sikre seg at studenten har forstått innhaldet i dei didaktiske kategoriane overordna mål, mål, rammefaktorar, innhald og arbeidsmåte 

• Studenten viser evne til å dokumentere arbeidet 

4. semester. 

• Studenten går aktivt inn i foreldresamarbeidet 

• Studenten er ein tydeleg leiar som har oversikt over barn og personale, og greier å nytte personalressursane positivt inn i eit prosjektarbeid 

• Studenten nyttar ulike observasjonsmetodar som verktøy i prosjektarbeidet 

• Studenten skriv utfyllande didaktiske planar for prosjektet. I rettleiing skal student og praksislærar sikre seg at studenten har forstått innhaldet i alle dei didaktiske kategoriane 

• Studenten viser evne til å legge til rette leikemiljøet med spor til prosjektet på avdelinga 

• Studenten viser at han i rolla som pedagogisk leiar er ein fagperson som kritisk kan vurdere eiga leiing og praksis 

• Studenten meistrar vitskaplege metodar for å samle datagrunnlag 

5. semester. 

• Studenten meistrar å knyte teori frå fordjupinga til praksis 

6. semester. 

• Studenten kan reflektere rundt ulike sider ved profesjonsutøvinga 

• Studenten er sjølvstendig og viser ein tydleg profesjonell identitet 

• Studenten meistrar endringsleiing 

• Studenten viser at han meistrar kollegarettleiing 

• Studenten kan finne, vurdere, vise til og formidle relevant fagkunnskap munnleg og skriftleg 

• Studenten kan formidle relevant fagstoff slik at det belyser ei problemstilling i utviklingsarbeidet 

• Studenten skal kunne reflektere over balansen mellom målstyrt pedagogisk leiing og dialog med personalet, og balansen mellom å ta omsyn til eigne behov og være andreorientert 

Praksisførebuing 

Før praksis tek til får studentane praksisførebuing både i kunnskapsområda og av studieleiar og praksiskoordinator. Faglærar  i kunnskapsområda går gjennom arbeidskrav som skal gjennomførast i praksis, og viser studentane samanhengen mellom arbeidskrav i praksis til arbeidskrav etter praksis. Praksiskoordinator og studieleiar går gjennom innhaldet i praksis generelt. 

Praksisførebuande møte 

Det vert halde praksisførebuande møte før kvar praksisbolk, med unntak av dei to bolkane med 5 dagars praksis. Det første praksisførebuande møte om hausten er det første møte mellom student og praksislærar. Praksisførebuande møte er obligatorisk både for studentar og praksislærarar. Nye praksislærarar vert kalla inn til eit møte der praksiskoordinator gjer dei kjende med praksis. Det er praksiskoordinator som har ansvar for organiseringa av møte, og kunnskapsområda deltek med sin del. Ein del av møtet er sett av til fagmøte før praksis. Her sitt student og praksislærar saman, utvekslar informasjon og startar planlegging av praksisbolken. 

Forventningssamtale 

I ein forventningssamtale avklarar praksislærar og student gjensidige forventingar til kvarandre og den praksisperioden dei skal inn i. Denne samtalen skal student og praksislærar ha ein av dei første dagane i praksis. Studentar i 2. og 3. studieår skal gjere praksislærar kjent med oppsummering/konklusjon i vurderinga  frå året før.  

Fagmøte i praksis 

Målsetjinga med fagmøte er å styrke samarbeidet kring rettleiing og vurdering av studenten, og å drøfte faglege spørsmål som gjeld studenten. Studenten skal på førehand skrive og levere rettleiingsgrunnlag som er utgangspunkt for drøftingane. Dette er eit drøftingsmøte der ein tek opp forholdet mellom teori og praksis og studenten sin utvikling av praksisteori og profesjonelle identitet. Rettleiinga har ei samtaleform og ber preg av refleksjon over eigne og andre sine handlingar i praksis. Fagmøte skal vere ei fagleg kompetanseheving for alle partar som deltek på møte. Deltakarane på fagmøte i praksis er studentar, praksislærarar og oppfølgingslærarar i ein eller fleire praksisbarnehagar. Ein del av fagmøte er individuelle samtalar mellom student og oppfølgingslærar, og mellom praksislærar og oppfølgingslærar. Det er fagmøte i praksis ein gang kvart studieår. Kvart kunnskapsområde vel kven av faglærarane som skal vere oppfølgingslærar. 

Rettleiing i praksis 

Studenten har fått kjennskap til kva rettleiing er gjennom undervisninga ved Høgskulen i Volda. Studenten skal ha 1,5 time rettleiing kvar veke. Det meste av rettleiinga skal vere individuell. Når praksislærar har to studentar samstundes, kan noko av rettleiingstida vere felles, men i tillegg skal det vere individuelle samtalar. Det er viktig at både student og praksislærar er godt førebudde til rettleiing, og studentane skal dele rettleiingsgrunnlag med praksislærar  minimum ein dag før rettleiing. Rettleiingsgrunnlaget er eit arbeidsreiskap for praksislærar og student for å planlegge og forstå didaktisk arbeid. Ved å ta utgangspunkt i studenten sitt rettleiingsgrunnlag, og gjennom å bli kjent med studenten i praksis, skal praksislærar hjelpe studenten til å reflektere over eigen praksis, eigne planar og barnehagelærarrolla. Praksislærar skal støtte studenten for å oppnå læringsutbyttebeskrivingane i emneplan for praksis. Det er også ein føresetnad at praksislærar og student har rettleiande samtalar i det daglege arbeidet. 

Praksisoppsummering 

Kvart kunnskapsområde organiserer ei fagleg oppsummering etter praksis, der studentane deler erfaringar med kvarandre. Praksiskoordinator og studieleiar innhentar også informasjon om korleis studentane har opplevd praksisperioden generelt. 

Andre ting som vedkjem praksis 

Høgskulen og eigarar av barnehagane inngår avtale om gjennomføring av praksisopplæringa. Praksisbarnehagen har ansvar for å legge til rette for praksisopplæringa, med støtte frå fagmiljøa og leiinga for barnehagelærarutdanninga. Heile barnehagen er praksisarena for studentane. Styrar har det overordna ansvaret for praksisopplæringa og praksislærar har hovudansvar for rettleiing og vurdering av den enkelte student, i samarbeid med studenten sin oppfølgingslærar i praksis og styrar. Alle kunnskapsområda er ansvarlege for å følgje opp studenten i praksis. Erfaringane som studenten får i praksis skal kunne nyttast som ein ressurs i undervisning. Studentane sine erfaringar og problemstillingar frå praksis bør integrerast i teoretiske og faglege perspektiv i  kunnskapsområda. Dette skal medverke til å gi studentane erfarings- og forskingsbasert grunnlag for yrkesutøvinga. 

Praksis er ein obligatorisk del i alle åra i barnehagelærarutdanninga. Det er obligatorisk frammøte til all praksis, praksisførebuing og etterarbeid. Dette gjeld også møta med praksislærar i samband med praksisperiodane og til teoriundervisning, planlegging og etterarbeid knytt til arbeidskrav i praksis. Om ein student har fråvær i praksis, må studenten ta att dagane. Dette skjer etter avtale med praksislærar og praksiskoordinator. 

Praksislærar skal nytte formativ vurdering og gje tilbakemeldingar undervegs i praksisperioden. Studenten skal bli vurdert etter fullført praksisopplæring kvart studieår, og karakteruttrykket er stått/ikkje stått. Praksislærar har hovudansvaret og under fagmøte i praksis tek faglærar del i vurderingsarbeidet. I situasjonar der det oppstår tvil om karakter, skal vurderinga skje i samråd med styrar, studieleiar, praksiskoordinator og faglærar i praksis. Studentar som syner manglar i høve til å meistre yrket, må så tidleg som mogleg få vite korleis dette vert vurdert  etter Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. 

Vilkår for å gå ut i praksis: 

• Levert politiattest 

• Levert teiepliktskjema 

• Godkjent frammøte til praksisførebuing 

• Godkjente krav frå sist praksis 

Dersom studenten får praksiskarakteren ikkje stått vert det gitt rettleiing til studenten av praksiskoordinator med vurdering av praksis som grunnlag. 

Ein student som får ikkje stått i praksis får høve til å gjennomføre eitt nytt praksisforsøk. Studenten får i ny praksisperiode rettleiing av ein ny praksislærar på det området studenten har vist manglar. Praksislærar skal vere kjend med vurderinga frå perioden med ikkje stått, for å rettleie mest mogleg spesifikt på det studenten skal forbetre. 

Ein student som har karakteren ikkje stått på andre praksisforsøk, får ikkje flytte opp i neste studieår og må avbryte studiet.