Føremålet med emnet er å gi ei innføring i samfunnsfag som skule- og vitskapsfag. Samfunnsfaget i skulen skal bidra til å bygge eit demokratisk samfunn gjennom å skape samfunnsengasjerte og deltakande borgarar. Samfunnskritisk tenking og tverrfagleg utforsking av tema som demokrati og medborgarskap, berekraft og utvikling, identitetsutvikling og fellesskap er kjerneelement i faget.

Innføring i samfunnsfag som skulefag inneber å få oversikt over utviklinga av føremålet i faget. Mandat og faginnhald, didaktiske problemstillingar og refleksjonar er sentralt i emnet. Innføring i samfunnsfag som vitskap inneber å få oversikt over problemstillingar og vitskaplege metodar i fagområda. I emnet vert det gitt ei oversikt over grunleggande problemstillingar og metodar i dei to faga geografi og historie, og fagområdet samfunnskunnskap.

I geografi handlar innføringa om oversikt over grunnleggande problemstillingar i geografifaget knytt til naturgitt og menneskeskapt rom. Tema som får særlig fokus er kartlære og GIS, relasjonen menneske og stad, og geologi og landskap.

Historiedelen av emnet handlar om å gi studenten ei oversikt over eigenarten til historiefaget. Sentrale tema er historiemedvit, kjeldekunnskap, historiske årsaksforhold, kritisk tenking, og forståing av korleis historikaren arbeider med ulike samfunnsfaglege problemstillingar i fortid, notid og framtid.

I samfunnskunnskap er det sentralt å gi studenten oversikt over samfunnsvitskaplige metodar og grunnlagsproblem. Viktige tema er aktør og samfunn, identitetsutvikling og fellesskap, og kultur og meining.