PPUD-PRA2 Praksisplan PPU deltid 2. periode
PPUD-PRA1
Praksisplanen byggjer på rammeplan for Praktisk-pedagogisk utdanning av 21. desember 2015 og Forskrift om rammeplan for Praktisk-pedagogisk utdanning 8-13 for yrkesfag, fastsett 18.mars 2013. Praksisplanen skal saman med emneplanar for profesjonsfaget vere eit utrykk for konkretisering av rammeplanen sine målområde og mål.
PPU er yrkesretta og praksis har ei særstilling. I praksisopplæringa skal studentane få erfaring med ulike aktivitetar som inngår i ein lærar sin arbeidsdag og gradvis utvikle sin profesjonskunnskap gjennom å prøve ut og analysere eigne faglege og didaktiske kunnskapar. Praksisopplæringa skal vere rettleia, integrert, relevant og variert, og er ein læringsarena på lik line med opplæringa ved høgskulen.Omfanget av praksis er sett til 60 dagar. Den andre praksisperioden på 30 dagar vert gjennomført i andre studieår.
Studentar som er tilsett i skulen skal minimum ha 50% av praksis ved ein annan skule enn eigen arbeidsplass.Rammeplanane viser til kompetanseområde som studiet, og dermed praksis, er sentrert rundt:
- Fagleg kompetanse
- Skulen i samfunnet
- Etikk
- Pedagogikk og fagdidaktikk
- Leiing av læringsprosesser
- Samhandling og kommunikasjon
- Endring og utvikling.
Kompetanseområda er presisert gjennom skildring av læringsutbytte.
I samsvar med det nasjonale kvalifiasjonsrammeverket har studenten følgjande læringsutbytte etter fullført emne :
Kandidaten :
har erfaringsbasert kunnskap om læring, læreprosesser, arbeidsmåtar, læremidler og vurderingsformer
har erfaringsbasert kunnskap om samspel mellom elevar og mellom elevar og lærar, om klasseleiing og teamarbeid og skule-heim samarbeid
har erfaringsbasert kunnskap om læraren si rolle, rettigheitar og plikter og om lærararbeid på organisasjonsnivå
har kunnskap om konkret forskings- og utviklingsarbeid i praksisskulen
Kandidaten:
kan variere og grunngje eit bredt utval av undervisingsmetodar, sjølvstendig og i lag med eleven
kan vere ein tydeleg leiar og leie læringsarbeid tilpassa ulike elevar, samt kunne justere arbeidsmåtane undervegs
kan handle i lag med elevar, føresette, kollegaer, skuleleiing og andre aktørar i skulen
Kandidaten:
kan kritisk vurdere eigen og andre sin praksis med referanse til teori og forsking
kan initiere og gjennomføre utviklingsarbeid i samarbeid med utdanningsinstitusjonen og praksisskulen
kan identifisere, handtere og førebyggje brot på normer og reglar
kan ta imot og reflektere over rettleiing gitt av praksislærar
Det vert utarbeidd studie- og praksisrute for kvart studieår. Andre praksisperiode har eit totalt omfang på 30 dagar. I andre praksisperiode er det ein naturleg progresjon at studenten har eit sjølvstendig ansvar for delar av opplæringa.Studentar på PPU-allmennfag med fagbakgrunn i fellesfaga i vidaregåande opplæring bør ha praksis på ulike utdanningsprogram i løpet av praksisperiodane. Studentar som har hatt praksis på ungdomssteget i første praksisperiode skal ha praksis i vidaregåande opplæring i andre praksisperiode, og omvendt. Studentar på PPU 8-13 yrkesfag som har hatt praksis på Vg1 i første periode bør ha praksis på Vg2 i andre praksisperiode.
Rammeplanen fastset at studentar med yrkesfagleg utdanning/bakgrunn samla skal ha 10 praksisdagar i ungdomsskulen. 5 av desse dagane vert gjennomført første studieåret, i og med at observasjonspraksis er lagt til ungdomsskulen. Dei 5 siste praksisdagane vert gjennomført i løpet av andre studieåret og skal vere rettleia og utøvande praksis der studenten skal planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning av eit omfang på minimum 12 timar.
Praksislærar si hovudoppgåve er å leggje til rette for studenten sin praksis, lage plan for praksisperioden i lag med student og å leie rettleiingsøktene. Ei rettleiingsøkt består av tre delar: Før-rettleiing, Observasjon av studenten sitt arbeid med klassa/elevgruppa og Etter-rettleiing. Rettleiing frå praksislærar har som føremål å medverke til at studenten får utvikla eigen forståing av kva det vil seie å vere lærar. Refleksjon over planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning vil vere viktig i studenten sin utvikling av profesjonskompetanse.
Studenten sitt ansvar er å vere aktiv og interessert deltakar i praksis, og ta sitt ansvar i rettleiinga. Studenten skal før kvar rettleiingsøkt levere ein skriftleg plan for timen/undervisingsøkta til praksislærar, eventuelt faglærar og med-student om det er behov for det. Denne planen med bestilling av rettleiing, og eventuelt andre skriftlege dokument til dømes logg eller arbeidsplan, vil vere utgangspunkt for rettleiingssamtalane før og etter gjennomføring av undervisningsøkta. Etter avslutta praksis skal praksislærar gi ei skriftleg individuell vurdering med karakteren stått/ikkje stått. Vurderinga vert gitt med grunnlag i læringsutbytte og vurderingskriterier for praksisperioden. Studenten skal ha kopi av sluttvurderinga.
Som ei prøveordning kan studentar som er tilsett som lærar i skulen søke om å få nytte ordninga med å avvikle inntil 40% av 2. praksisperiode i eigne klasser. Ved bruk av denne ordninga skal studenten levere to planleggingsdokument med grunngjeving og eit refleksjonsnotat der studenten reflekterer over eiga utvikling. Refleksjonsnotatet har eit omfang på 900-1200 ord.
Det er obligatorisk frammøte til praksis. Viser til Forskrift om opptak, studium og eksamen ved Høgskulen i Volda, §4-6 om obligatorisk frammøte/deltaking.
Emnet vert evaluert i samsvar med HVO sitt kvalitetssikringssystem.
| Vurderingsform | Gruppering | Varighet | Karakterskala | Andel | Kommentar | Hjelpemidler | Omfang |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
Praksis | Individuell | semester | Stått eller ikkje stått | Viser til Forskrift om opptak, studium og eksamen ved Høgskulen i Volda § 4-8 |