Det vert utarbeidd studie- og praksisrute for kvart studieår.   I andre praksisperiode er det ein naturleg progresjon at studenten har eit sjølvstendig ansvar for delar av opplæringa. Studentar som har hatt praksis på ungdomssteget i første praksisperiode, skal ha praksis i vidaregåande opplæring i andre praksisperiode, og omvendt. Studentar på PPU  yrkesfag som har hatt praksis på Vg1 i første periode, bør ha praksis på Vg2 i andre praksisperiode.

Praksislærar si hovudoppgåve er å leggje til rette for studenten sin praksis, lage plan for praksisperioden i lag med student og å leie rettleiingsøktene. Ei rettleiingsøkt består av tre delar: Før-rettleiing, Observasjon av studenten sitt arbeid med klassa/elevgruppa og Etter-rettleiing. Rettleiing frå praksislærar har som føremål å medverke til at studenten får utvikla eigen forståing av kva det vil seie å vere lærar. Refleksjon over planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning vil vere viktig i studenten sin utvikling av profesjonskompetanse.

Studenten sitt ansvar er å vere aktiv og interessert deltakar i praksis, og ta sitt ansvar i rettleiinga.  I praksisperioden skal studenten følge praksislærar og skulen si arbeidstidsorganisering. Studenten skal før kvar rettleiingsøkt levere ein skriftleg plan for timen/undervisingsøkta til praksislærar, eventuelt faglærar og med-student om det er behov for det. Denne planen med bestilling av rettleiing, og eventuelt andre skriftlege dokument til dømes logg eller arbeidsplan, vil vere utgangspunkt for rettleiingssamtalane før og etter gjennomføring av undervisningsøkta. Etter avslutta praksis skal praksislærar gi ei skriftleg individuell vurdering med karakteren stått/ikkje stått. Vurderinga vert gitt med grunnlag i læringsutbytte og vurderingskriterier for praksisperioden. Studenten skal ha kopi av sluttvurderinga.

Studentar med avtale om "60/40-ordning" skal levere eit individuelt skriftleg arbeidskrav. Nærare orientering om dette arbeidskravet vert gjeve ved studiestart.