Avisåret 2015
Aviser i en ny tid – papir og digital
Det som betyr mest, er at et flertall av avisene nå har en betalingsordning for nettsidene. Ved utgangen av 2014 var det 55 aviser som hadde en eller annen betalingsordning på nettsidene, året etter var det 125. Dette er mer enn en fordobling. De fleste avisene har valgt en restriktiv løsning (hard paywall), der det meste av de egenproduserte nyhetene er forbeholdt abonnenter.
I 2015 har det også vært en omfattende omlegging av abonnementsordningene. Et flertall av avisene selger ikke lenger et enkelt, frittstående papirabonnement. Mest vanlig er et opplegg med to alternativer: enten et kombinert abonnement (gjerne kalt komplett) som omfatter papiravisen og tilgang til digitale tjenester (nettavis og e-avis), eller et rent digitalabonnement. Ved utgangen av 2015 var det 100 aviser som brukte dette opplegget. 43 aviser hadde den løsningen som gjerne kalles Ål inclusive, dvs. ett felles abonnement som dekker både papiravisen og de digitale tjenestene.
Selv om opplaget faller, er avismønsteret fremdeles svært stabilt. Ved forrige årsskifte ble det utgitt 230 forskjellige aviser. Dette var ny etterkrigsrekord. I 2015 er det startet to nye lokale ukeaviser, mens fire titler er forsvunnet. Samlet resultat er at tallet på aviser sank fra 230 til 228. Nedgangen skyldes fusjon eller midlertidig stopp - ingen opplevde det vi vanligvis regner som avisdød. 228 aviser er fremdeles et meget høyt nivå.
Tidligere hørte det til unntakene at flere aviser skiftet frekvens i samme år. Nå skjer det så ofte at det må regnes som en ny trend. 11 aviser reduserte frekvensen slik at det hadde virkning for 2015.
Avisene ble utgitt på 187 forskjellige steder, samme antall som året før. Den desentraliserte strukturen, med selvstendige redaksjoner spredt over hele landet, er et viktig kjennetegn ved det norske avissystemet og en garantist for geografisk mangfold. Foreløpig er dette mangfoldet opprettholdt.
Fra og med 2014 har avisene gått over til et nytt system for opplagsberegning. I stedet for ett enkelt tall har de nå tre, ett for papirutgaven (papir total), ett for det digitale opplaget (digital total), og ett for samlet (netto) opplag.
Samlet opplag for 2015 var omtrent 2 041 000. Dette er 109 000 lavere enn i 2014, en tilbakegang på 5,1 prosent. Denne nedgangen er noe sterkere enn det vi har opplevd tidligere. Det samlede papiropplaget var 1 893 000, mot 2 062 000 i 2014, tilbake 9,2 prosent. Forskjellen mellom 5,1 og 9,2 prosent skyldes at det var blitt litt flere som bare kjøpte avisen digitalt. I 2014 kom 96 prosent av totalopplaget fra salg av papirutgavene, eller av kombinerte abonnementer som omfattet papirutgaven, i 2015 var andelen sunket til 93 prosent.
Nedgangen i papiropplag var sterkest for VG og Dagbladet, som til sammen gikk tilbake med 42 000 (20 prosent). Disse avisene har hatt et meget sterkt fall gjennom hele det siste tiåret. Fra 2008 har det også vært en sterk nedgang i løssalget til abonnementsavisene. Prosentvis er den like sterk som nedgangen for løssalgsavisene.
Av de 228 avisene som kom ut i 2015, var det 191 som hadde et digitalt opplagstall. Det samlede digitale opplaget var 1 381 000, dvs. 68 prosent av totalopplaget. Året før var summen bare 903 000 (for 186 aviser). Det aller meste av økningen skyldes overgangen til nye abonnementstyper som gjør at de gamle papirabonnentene har fått det digitale abonnementet i tillegg. Bare 148 000 (7 prosent av totalen) hadde bare kjøpt den digitale utgaven.
191 aviser (83 prosent) hadde egne nyheter på Internett ved utgangen av 2015. Andelen aviser med egne nyheter var aller høyest (87 prosent) i 2009, deretter har den faktisk gått litt tilbake.
Selv om avisene har gjort mye de siste årene for å skaffe seg nye digitale inntekter, tyder resultatene i denne rapporten på at de digitale inntektene ikke blir store nok. Det aller meste av avisenes inntekter kommer fremdeles fra papirutgavene. Høst diskuterer strategier for fremtiden i et avsluttende kapittel, og argumenterer for at avishusene ikke kan tillate seg å nedprioritere papirutgavene. For at publikum skal synes at det er bryet verdt å kjøpe et kombinert abonnement, er det viktig at både papiravisen og nettsidene gir leserne en god opplevelse. De bør ha en god, oppdatert nyhetsside på nett, og de må lage en god og leseverdig papiravis.
Om rapporten
Avisåret 2015 er den 21. rapporten i serien. Rapportene har to deler – en statistikkdel der det er lagt stor vekt på å vise utviklingen over tid, og en kommentardel. De fleste tabellene bygger på opplysninger fra Mediebedriftenes Landsforening (MBL) og Landslaget for Lokalaviser (LLA), men det er også noe som er samlet inn spesielt. Alle opplysningene om aviser på Internett og om digitale betalingsordninger bygger på egne registreringer.