Barns skriftspråk i sentrum på den Europeiske språkdagen

Av: Ragnhild Meland og Live Slettebø
(Studentar ved Bachelorgradsstudiet i informasjon og media)

Mange barn som er oppvokst i en nynorskspråklig familie og selv skriver og prater nynorsk får ikke det de trenger i barnehagene, hevder Grepstad.

– Det blir sunget på bokmål, høytlesningene foregår ofte på bokmål, og når til og med bursdagssangene ofte blir sunget på bokmål eller til og med engelsk er det grunn til bekymring.

Grepstad antyder at han er urolig for massemedias rolle når det gjelder språkpåvirkning. Han legger også til at barn som er oppvokst med et nynorsk skriftspråk blir påvirket til å bruke bokmål siden radioprogrammer, TV-programmer og dubbing av filmer ofte blir sendt på bokmål.

Påvirket av massemedia

– I dag er fjernsyn mer enn tv. Fjernsynsstasjonene skaper et skjermmiljø der barn kan veksle fram og tilbake mellom TV og Internett. Nettsteder som Disney.no, TV2 Junior og NRK Super er alle populære nettsteder hvor barn fritt kan utfolde seg. Hvis man finner noe som helst på nynorsk i disse mediene på nynorsk må det regnes som et arbeidsuhell forteller Grepstad videre.

De siste 30-årene har familien og ulike institusjoner som for eksempel barnehager, vært en viktig påvirkningsfaktor når det gjelder barnas sosialisering. Grepstad er derfor bekymret for utviklingen i skoler og barnehager der barnas opprinnelig skriftspråk ikke blir stimulert. Et annet viktig poeng når det gjelder opprettholdelse av skriftspråket, er at barn ikke ser mer på TV i dag enn hva de gjorde i inngangen til det nye tusenårsskiftet.

Hvem har størst påvirkningskraft?

Dette er et interessant spørsmål når det kommer til hvem som har størst påvikningsfaktor på barn. Kanskje diskusjonen heller bør dreie seg om hvorvidt skole og barnehage bør sette mer fokus på barnets bakgrunn og eventuelt hva han eller henne trenger for å stimulere og opprettholde sitt skriftspråk.

I Stortingsmeldingen ”Språk bygger broer” har Kunnskapsdepartementet gjort nynorsk til et ikke-tema for barns liv før første skoledag.

Selv om Grepstad i sin tale belyste mange negative sider ved nynorsk bruk i barnehager så ser han likevel positivt på framtiden.

- Hvis barn i Volda skal tåle å høre bokmål i barnehagen, bør også barn i Oslo tåle å høre nynorsk i sin barnehage, konkluderer direktør Grepstad.