Ble professor i et rykende tempo
Men det var ikke hovedsakelig i tysk Haugen tok med seg arbeidet med språk videre i livet. Etter hvert peilet han seg inn på nordisk, og de siste årene har det handlet om norsk for 35-åringen, som i slutten av september fikk opprykk til professor. Professor i norsk språkvitenskap er tittelen han nå bærer.
Glad for å slippe tittelen
35 år og professor er ikke alle forunt.
– Det er relativt ungt, ja, sier en noe beskjeden Haugen.
Rektor Johann Roppen var den yngste professoren ved Høgskulen i Volda (HVO), før Haugen nå fikk tittelen. Roppen har til sammenligning passert 48 år og er glad for ikke å være yngst lenger.
– De som blir professorer før de er 40 år, blir sett på som veldig flinke folk i forskermiljøet. Og Tor Arne har jo klart det lenge før han er 40, det er kjempegøy, stråler rektoren, som selv ble professor i journalistikk i 2011.
– Jeg var da 44 år og gammel i forhold til Tor Arne. Jeg er glad for at det bare ble med to år som den yngste professoren.
Ifølge Forskerforbundet var gjennomsnittsalderen for professorer 56 år i Norge i 2014.
– Har det vært et mål for deg å bli professor i forholdsvis ung alder?
– På ett tidspunkt, jeg husker ikke helt når, tenkte jeg at det hadde vært artig å bli det før jeg ble 40 år. Så det har jo egentlig vært et mål, svarer Haugen, som synes tittelen er en fin anerkjennelse av de prosjektene han holder på med.
Elegant med grammatikk
Vi går tilbake til Haugens oppvekst i Øystre Slidre i Valdres på 80- og 90-tallet. Valdresmålet har blitt kåret til Norges vakreste dialekt av radioprogrammet Nitimen på NRK. Men det var ikke den godlynte dialekten eller norsk i det hele tatt som var spiren til Haugens interesse for språk. Tysk grammatikk derimot, det mange forbinder med uendelige regler av ord og nitid pugging, gjorde at han fikk øynene opp for språk på ungdomsskolen og videregående skole.
– Med den tyske grammatikken fikk jeg en fasinasjon for språket som system. Det grammatiske systemet er så elegant, og det var givende å se mønster i språkstrukturen, minnes Haugen.
Det førte til at han begynte å studere tysk etter videregående, men det ble fort byttet ut med nordisk, som han tok en mastergrad i. Med den i boks ble det et år med praktisk-pedagogisk utdanning, for planen var hele tiden å bli lærer. Og det var han i et år ved Lom videregående skole.
– Da merket jeg at jeg savnet forskningsbiten som jeg hadde under masterstudiene. Jeg lærte mye av å være lærer det året, men jeg ville tilbake til forskningen.
Høyt tempo
Og slik ble det da han fikk en lektorstilling ved Stockholms universitet. Etter et år i den svenske hovedstaden ble Haugen ansatt ved Universitetet i Oslo. Fra 2009 til 2013 arbeidet han med doktorgraden sin der og disputerte i 2013. På høsten samme året ble han ansatt ved HVO som førsteamanuensis.
En tommelfingerregel sier at man må ha forskingspublikasjon som tilsvarer to doktorgrader for å bli professor. Med andre har det gått veldig raskt unna for Haugen med den siste delen for å bli kvalifisert til professor-stillingen.
– Jeg har videreutviklet det jeg gjorde i doktorgraden min, og i tillegg fått til en del nye prosjekt. Jeg har brukt ganske mye tid på forsking de siste fem-seks årene. Det har hatt høy prioritet, kan man si, forteller Haugen.
Forskningen hans har vært konsentrert om to hovedområder. Den ene delen har handlet om kognitiv grammatikk anvendt på norsk, mens det andre tyngdepunktet har vært valensteori, som sier noe om hva slags ledd verb og adjektiv trenger for å danne setninger, og i hvilken grad dette er regelstyrt. Et innfløkt arbeid, som ikke er enkelt å forstå for så mange andre.
– Det er veldig positivt at vi får en professor i norsk. Det er et viktig fagområde for oss. Tor Arne har publisert mye for å bli professor, og det ligger til rette for at han skal publisere mye framover også. Han er en moderne professor som får mange artikler i internasjonale tidsskrift. Han har fulgt oppskriften og arbeider på den måten som er forventet for å bli professor i dag, skryter rektor Roppen.
Kona med på laget
Men uten en forståelsesfull kone er det ikke sikkert Haugen kunne kalt seg professor i dag. At de deler interessen for språk, er heller ingen ulempe.
– I perioder blir det lange dager. Men da er det en fordel at jeg er glad i å lese og skrive mye, og at det jeg holder på med er så interessant. Kona har stor forståelse for det, for hun er språkviter og lærer selv, smiler norskeksperten.
I underkant av halvparten av arbeidstiden til Haugen er satt av til forskning, i den andre halvparten underviser han. To år på HVO er gått, og 35-åringen stortrives.
– Det har vært to veldig fine år. Jeg har fått gode muligheter til å drive med forskning og er glad for friheten som er her til å følge egne interesser. Det har vært med på å gjøre at jeg fikk professor-tittelen såpass tidlig.
– Det er over 30 år til du blir pensjonist. Ser du for deg å forske i alle disse årene?
– Slik som det er akkurat nå, så gjør jeg det. Jeg har mange ideer som jeg godt kunne tenkt meg å gjøre mer ut av.
– Blir det ved Høgskulen i Volda?
– Jeg trives veldig godt i Volda og ser for meg å bli her.