Dramatisk for norske aviser

- Annonseinntektene falt med tjue prosent, og avisene gjorde derfor mye for å redusere utgiftene, utdyper han. - Nedbemanning, sløyfing av søndagsutgave og nedleggelse av lokal-TV og/eller nærradio var noen av tiltakene.

I den årlige rapporten Avisåret gir Sigurd Høst en oppdatert oversikt over utviklingen i den norske avisfloraen. Avisåret 2009 består av to deler – en kommentardel og en statistikkdel. Kommentarene denne gangen dreier seg mest om langsiktige tendenser og om papiravisens fremtid. Utviklingen for VG og Dagbladet og de flermediale mediehusene blir behandlet spesielt.

En opplagsnedgang de siste årene har ført til at mange er svært opptatt av (papir)avisenes fremtid.
- Utviklingen blir drevet frem av økonomiske, teknologiske og sosiale forhold, men den har også et element av selvoppfyllende profeti, forklarer Sigurd Høst. - Hvis sentrale aktører ikke tror at papiravisen har noen fremtid, vil det påvirke hva som skjer i årene som kommer. For eierne kan det virke fornuftig å trekke ut mest mulig fortjeneste på kort sikt, og unngå langsiktige investeringer. For politikerne dreier det seg i stedet om støtteordninger og rammevilkår.

Høst har ingen tro på at dagsavisene kan stoppe nedgangen eller snu den nedadgående trenden. Men han fremhever at selv om retningen er gitt, kan både avisene selv, de store konsernene og myndighetene gjøre mye som påvirker hastigheten. 

Likevel er han ikke imponert over hva som skjer i bransjen: - Med tanke på hvor mye som står på spill, er det nærmest sjokkerende å konstatere hvor lettvint både avisbransjen og mange forskere behandler så fundamentale spørsmål. I stedet for systematiske analyser, nøyer de fleste seg med slagord som "overgang fra papir til nett", "nye medievaner" og "papiravisens død", avslutter Høst.

Se også:

• "Opplaget halvert først i 2078" i journalisten.no
• Avisåret 2008
• Avisåret 2007